Hjem
Institutt for geovitenskap

Logisitikk den største utfordringen i Polhavet

Erfaringer fra FRAM-2012-ekspedisjonen viser at i Polhavet må du løse logistikkproblemene først og så de vitenskapelige utfordringene

Professor emeritus Yngve Kristoffersen ved Institutt for geovitenskap, UiB, er ikke som andre pensjonister. I sommer har 70-åringen ledet den første ekspedisjonen i Polhavet siden Fridjof Nansen og skipet "Fram" i 1896. Kristoffersens fartøy på FRAM-2012 ekspedisjonen har vært luftputebåten "Sabvabaa". Ekspedisjonen er gjennomført i regi av Nansensenteret, og har også fått økonomisk støtte av Olje- og energidepartementet.

Og Kristoffersen har ikke tenkt å stoppe med dette. Han har polare ekspedisjonsplaner med denne båten både for 2013 og 2014.

Her er Kristoffersens historie om FRAM-2012 ekspedisjonen, bakgrunnen for den og hvilke erfaringer de har høstet: 

Første Polhavekspedisjon på 116 år

Norge er en av fem nasjoner som grenser mot Polhavet, men ikke siden Nansen’s drift med FRAM for 116 år siden har det vært en norsk vitenskapelig ekspedisjon nord for den marignale issonen. Unntaket er Oljedirektoratet’s ekspedisjon med isbryteren ODEN i 2001 for å samle informasjon til støtte for det norske havrettskravet. Alternativet for norske forskere er å delta som gjesteforskere på isbrytertokter eller forsøke å finne egne alternative strategier.

Luftputebåt første gang benyttet i 1991

Institutt for faste jords fysikk, UiB brakte en liten luftputebåt til Nordpolen i 1991 første gang dieseldrevne forskningsisbrytere tok seg frem til polpunktet. Luftputebåten ble brukt til å taue en 250 m lang geofonkabel over isen.

I dag, tyve år seinere har vi tilgang til verdens første luftputefartøy spesialutstyrt for polarforskning og kunne planlegge vår egen ekspedisjon FRAM-2012 i samarbeide med en dansk/svensk ekspedisjon med isbryteren ODEN.

Høyt ambisjonsnivå for FRAM-2012

Ambisjonsnivået for FRAM-2012 var meget høyt; å kjøre mer enn 1000 km hver vei fra iskanten nord for Svalbard til et arbeidsområde på Lomonosov-ryggen for å hente  mesosoisk prøvemateriale fra havbunnen på 1000-3000 meters vanndyp med prøvetaker og bunnskrape. Underveis skulle det gjøres elektomagnetiske målinger av istykkelsen.

Jordskjelvregistrering med egenutviklede instrumenter

På nordtur ved 85° N skulle vi tilbringe 1-2 uker hvor Gaute Hope skulle registrere jordskjelv med egenutviklet instrumentering som en del av sin mastergradsoppgave. Hele ekspedisjonen var et steg for å finne frem til en strategi som kan bringe norske forskere inn i Polhavet.

Fullt utrustet forskningsfartøy

Luftputebåten SABVABAA (Inuit; ...flyter hurtig over..) er utstyrt som forskningsfartøy; gjør seismikk, har penetrasjonsekkolodd, og spesialutviklet geologisk prøvetakingsutstyr. Med undertegnede og masterstudent Gaute Hope som mannskap ble båten fraktet fra Longyearbyen til iskanten nord for Svalbard 18 juli (81° N), og kjørte over drivisen opp til 85° N.

Isbryter-assistanse

Ved 85° N fikk SABVABAA ny forsyning med diesel fra isbryteren ODEN, og intensjonen var å følge isbryteren videre nordover. Is- og lysforholdene gjorde det imidlertid fort klart at dette var ikke var praktisk mulig, og beslutningen ble at luftputebåten fortsatte oppholdet på Gakkel-ryggen og registrerte jordskjelv inntil ODEN kom sørover igjen 8 september.

Endring av forskningsmålene underveis

Hovedmålet på Lomonosov-ryggen måtte ofres, men til gjengjeld fikk Gaute Hope fem ukers operasjon på den vulkanske Gakkel-ryggen for sin masteroppgave. Lavt kompakt skydekke gir diffust lys og ingen kontrast på den hvite isflaten, såkalt ”white-out”. I september måned var det i gjennomsnitt kun 2.5 timer pr. dag med brukbart kjørelys.

Retur på dekket av "POLARSTERN"

For å unngå større forsinkelser returnerte luftputebåten til Svalbard på dekket til den tyske forskningsisbryteren POLARSTERN. 

Vitenskapelig utbytte

Det vitenskapelige utbyttet av FRAM-2012 ekspedisjonen er først og fremst i at vi kunne gjennomføre monitorering av den seismiske aktiviteten fra en del av Gakkel-ryggen hvor ingen jordskjelv til nå er registrert av det globale nettverket av seismografer. Gaute Hope’s instrumenter registrerte i gjennomsnitt 10 mindre skjelv pr. dag i de 25 døgnene nettverket var operasjonelt. Utbredelsen av is i Polhavet kan overvåkes av satellitter, men kontinuerlig måling av istykkelsen fra iskanten til 85° N ble gjennomført for første gang under FRAM-2012 ekspedisjonen.

Fartøyerfaringer

Med tanke på fremtiden er de operasjonelle erfaringene uhyre viktige. Luftputebåten kan operere autonomt inne i Polhavet i perioder med varighet uker til over en måned. Videre er de to forsknings-isbryterne som hvert år har tokt i Polhavet; ODEN og POLARSTERN er blitt familiære med de praktiske sider ved en luftputebåtoperasjon.

En felles operasjon hvor luftputebåten betraktes som et vitenskapelig hjelpefartøy og bringes inn til arbeidsområdet og returnerer med isbryteren, vil effektivisere isbryterekspedisjonen og samtidig gi oss en identitet med egen forskningsplattform.

Videre ekspedisjonsplaner med Sabvabaa

I 2013 er planen at luftputebåten skal gjøre seismikk og geologisk prøvetaking på de islagte fjordene og shelfen i Nordøst-Grønland for å undersøke deglasiasjonshistorien.

I 2014 vil SABVABAA bringes med POLARSTERN til Alpha- og Mendeleyevryggen for å prøveta mesosoiske sedimenter blottet på havbunnen i det som vi antar er et nedslagsområde for asteroidefragmenter.

Deretter blir professor emeritus Yngve Kristoffersen pensjonist. Kanskje...