Hjem
Institutt for geovitenskap

Fant forkastninger aldri tidligere studert

Geologer ved Institutt for geovitenskap har funnet forkastninger med relevans for bl.a. oljeletingen i nordsjøen

Vei- og tunnelarbeid kan gi mer en bedre samferdsel
Førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap, UiB, Atle Rotevatn og kolleger, har gjort funn i forbindelse med byggingen av Kvivsveien og tunnelen ved Hjartåberget som kan få betydning for oljeleitingen i Nordsjøen.

Forkastninger aldri tidligere studert
Vi har spurt Rotevatn hva slags funn dette er.
– Disse nye veiprosjektene har blottlagt bevegelsessoner eller forkastinger som aldri tidlegare har blitt studert. Bare to dager før Kvivsveien ble åpnet fikk jeg og kollega Anna Ksienzyk, tilgang til Kvivsvegen og veianlegget ved Hjartåbygda i Volda. Med god hjelp frå geolog Svein Ivar Parr i Statens vegvesen, som kjente heile veistrekningen godt, fikk vi for første gang tatt prøver fra disse bevegelsessonene. Disse prøvene gjør at vi nå vil forsøke å aldersbestemme bevegelsene i fjellet, noe som kan gi ny innsikt i norsk geologisk historie.
 
Prøvene til Tyskland for analyse
Hva gjør dere med prøvene?
– Prøvene vi tok vil nå bli sendt til Georg-August-Universitetet i Göttingen i Tyskland for nærmere analyse. Dette er et arbeid som vil ta ca. tre måneder.
 
Kjempespennende funn
Hvilken faglig betydning har disse funnene?
- Disse funnene og undersøkelsene er kjempespannende i et grunnforskingsperspektiv, men også for det som skjer ute på sokkelen.
Disse strukturene kan ha hatt betydning for utviklingen av norsk sokkel, og kan i siste instans si oss mer om hvor en helst bør lete etter olje og gass,
for eksempel i Nordsjøen, forklarer Rotevatn.

Gjorde funnene i veiskjæringer
Prøvene som ble tatt er ikke fra selve Kvivstunnelen, for her var fjellet ferdig sprøytet med betong. Men derimot var det mye spennende å se i veiskjæringene.

– Vi var i Nordfjord også i fjor, da ved fergestedet Anda i Gloppen. Resultatene fra prøvene vi tok der var interessante og uventede, og gjorde at vi ville tilbake for å ta nye prøver fra Nordfjord og Sunnmøre.

Med røtter fra Volda
Sunnmørsposten har også intervjuet Rotevatn om saken. Han har røtter fra Volda, og kjenner derfor distriktet godt.
 – Jeg er bergenser, men besteforeldrene mine på farssiden kom frå Volda, og vi har ei hytte i Vikebygda, legger han til.

Nå sitter altså Rotevatn og kolleger på Universitetet i Bergen og går igjennom undersøkelsene som ble gjort i Nordfjord og på Sunnmøre for få dager sidan.

Nytt veisamband kan åpne for ny forskning

– Det er jo spennende at et nytt veisamband også kan åpne for ny forsking som ikke har vært mulig å gjennomføre tidlegere, sier han entusiastisk.
Desse bevegelsene i fjellet skjedde for flere hundre millioner år siden. Men vi mener de er yngre enn den kaledonske fjellkjedefoldinga som fant sted
for meir enn 400 millioner år siden.
 
Jordplatene rørte på seg...

Hva var årsaken til at det ble bevegelser i fjellet?
– Det skyldes at jordplatene rørte på seg, noe de fremdelses gjør. For over 400 millioner år sidan kolliderte jordplaten Norge ligger på med den platen Grønland og Nord-Amerika ligger på. Når slike jordplater støter sammen, får vi en fjellkjededannelse. 

 

- Kollisjonen mellom jordplatene gjorde at vi fikk dannet en gigantisk fjellkjede i Skandinavia som var på størrelse med dagens Himalaya. I tida etter dette kollapset fjellkjeden, og vi prøver bl.a. å forstå om det er dette som gir opphav til bevegelsessonene vi studerer i dag. Det blir derfor svært spennende når analysene av disse prøvene kommer tilbake frå Tyskland, avslutter Rotevatn.

Andre involverte forskere i dette prosjektet ved UiB er Haakon Fossen, Joachim Jacobs og Tore Sømme (nå Statoil).