Hjem

Institutt for geovitenskap

Rekonstruerer fortidens klima

Professor Atle Nesje ved Institutt for geovitenskap rekonstruerer fortidens klima for å forstå værhendelser og klimaendringer i dag.

Nesjes utgangspunkt for dette er hvordan de største norske breene har variert i størrelse etter siste istid.

Nesje er kvartærgeolog, og hans forskningsfokus rundt siste istid har gitt han dybdeforståelse rundt klimaendringer, men også et mangfoldig virke og varierte faglige utfordringer, naturlig nok med isbreen og klima i sentrum.

Hans virke som professor og geolog har også bragt ham inn i spennende tverrfaglige prosjekter og problemstillinger, utredninger og rådgivning for offentlige etater, forskningsformidling og folkeopplysning rundt isbreer for ulike medier, bl.a. NRK, og faglige oppdrag for bremuseer rundt i landet. 

Men geologiinteressen startet med oppvekst og friluftsliv i vakre Olden, tett ved Jostedalsbreen, der interesse og fasinasjon for natur og landskap praktisk talt var uunngåelig.   

Det ble naturfaglig utdanning direkte etter videregående?

Ja, etter videregående skole (gymnas) gikk jeg på Høgskulen i Sogn og Fjordane, der jeg i 1977-79 tok et 2-årig studium i naturressursfag.

Hvorfor interesse for geologi, og kvartærgeologi spesielt?

På slutten av høgskolestudiet skrev jeg en semesteroppgave i kvartærgeologi om Fåbergstølsbreen, en østlig utløper fra Jostedalsbreen øverst i Jostedalen. Siden jeg var oppvokst i Olden blant høye fjell og nært inntil Jostedalsbreen var jeg generelt interessert i naturen og landskapet, men arbeidet med denne oppgaven gjorde at jeg ble spesielt interessert i kvartærgeologi.

Og så ble det studier ved UiB?

Det er riktig. Høsten 1980 dro jeg til Universitetet i Bergen for å studere geologi. I 1985 tok jeg hovedfag i kvartærgeologi på en oppgave om kvartærgeologien i Erdalen på nordvestsiden av Jostedalsbreen, ikke langt fra mine hjemtrakter. Hovedfagsoppgaven var en del av tverrfaglige naturvitenskapelige konsesjonsundersøkelser (under ledelse av professor Noralf Rye) i forbindelse med planlagt kraftutbygging i Breheimen-Stryn.

Du ble værende ved UiB etter hovedfaget og satset på en doktorgrad?

Ja, etter hovedfag ble jeg vitenskapelig assistent og senere stipendiat ved Geologisk institutt, UiB.

Hva var tema for din avhandling?

Doktorgradsarbeidet, som jeg forsvarte våren 1990, gikk hovedsakelig ut på å rekonstruere isavsmeltingen i indre Nordfjord mot slutten av siste istid og hvordan Jostedalsbreen hadde variert i størrelse etter siste istid.

Og så ble det post doc og du siktet mot en vitenskapelig karriere?

Ja, etter en post.doc.-periode, m.a. i Boulder, Colorado, USA, ble jeg i 1991 ansatt som førsteamanuensis i naturgeografi ved Geografisk institutt, UiB. I 1997 ble jeg ansatt som professor i kvartærgeologi ved Geologisk institutt, før det skiftet navn til Institutt for geovitenskap.

Kan du gi en nærmere beskrivelse av ditt forskningsfelt og -satsing?

Mitt forskningsfelt har hovedsakelig dreid seg om å rekonstruere den vertikale utbredelsen av isdekket som dekket Skandinavia under maksimum av siste istid og hvordan og når isdekket smeltet bort. Hoveddelen av forskningen har imidlertid dreid seg om å rekonstruere hvordan noen av de største norske breene har variert i størrelse etter siste istid, og mer spesifikt om de helt eller delvis var bortsmeltet i deler av denne perioden. Forskningen min har vært gjort sammen med kolleger, samt master- og PhD-studenter.

Hvordan foregår forskningen og hvilke metoder og teknikker som brukes?

Forskningen min er mye basert på feltstudier. Undersøkelsene foregår ved at man kartlegger overflateformer og gjør stratigrafiske undersøkelser i snitt/skjæringer. Dessuten tar vi borekjerner fra innsjøer med et utstyr som for en stor del er selvutviklet av forskergruppen. Prøvematerialet tas så med på laboratoriet for videre analyser.

Medfører forskningen din mye samarbeid med andre miljøer? 

Forskningen min har ført til utstrakt forskningssamarbeid både nasjonalt og internasjonalt. Har spesielt hatt stort utbytte av samarbeid med sveitsiske forskere, og særlig ved Universitetet i Bern, som arbeider med relaterte problemstillinger i Alpene. Har også hatt, og har, samarbeid med forskere i Sverige, Storbritannia, USA og New Zealand.

Bestemte prosjekter eller samarbeid du vil trekke frem?

De siste årene har jeg arbeidet sammen med arkeologer, meteorologer, glasiologer og geografer i forbindelse med at gjenstander knyttet til forhistorisk reinsdyrjakt og fangst har smeltet ut av is- og snøfonner i sentrale fjelltrakter i Sør-Norge. Har hatt stor glede av dette fler- og tverrfaglige samarbeidet, både når det gjelder forskning og formidling. De foreløpige resultatene fra disse undersøkelsene ble nylig publisert i det internasjonale tidsskriftet The Holocene.

Hva er viktigste nytte av denne forskningen?

Mye av forskningen er grunnforskning, men noen av resultatene fra bre- og klimaforskningen har også samfunnsnytte, blant annet for kraftselskaper som produserer strøm fra smeltevann fra breer. Har også i ulike media forsøkt å formidle egne og andres forskningsresultater til statlige og kommunale myndigheter, samt til allmennheten. Har også bidratt til faglige utstillinger ved Bremuseet i Fjærland, Jostedalsbreen Nasjonalparksenter i Oppstryn, Breheimsenteret i Jostedalen (som dessverre brant ned til grunnen i fjor sommer), samt ved Hardangervidda Natursenter i Øvre Eidfjord.

Ugjorte ting eller problemstillinger du gjerne skulle sett belyst innen feltet ditt?

Skulle gjerne hatt bedre tid til, sammen med andre kolleger, å videreutvikle metoder og teknikker som gjør oss bedre i stand til bedre å forstå hva ulike parametrene som vi bruker til å rekonstruere fortidens klima betyr med hensyn til prosesser i naturen som er generert av værhendelser og klimaendringer. Det er imidlertid viktig å huske at klima er gjennomsnittsværet over en lenger tidsperiode, vanligvis 30 år!

Videre satsing og prosjekter for deg nå ?

Det pågår en kontinuerlig metodeutvikling som vil gjøre oss bedre i stand til å forstå hva de enkelte parametrene som vi måler i felt og på laboratoriene betyr. Sammen med regionale studier, vil nok slike metodestudier og metodeutvikling bli viktige i årene som kommer. Jeg tror at data mellom anna fra XRF-en i kombinasjon med andre metoder og teknikker vil bli viktige for bre- og klimarekonstruksjoner de kommende årene.