Hjem
Det humanistiske fakultet

Arkeologi – et studium med teori og praksis

– Det er noe helt unikt å studere fortidens mennesker gjennom de fysiske tingene de etterlot seg, sier arkeologistudent Vemund Emil Hoffmann.

– Studentmiljøet er fullt av åpne og hyggelige folk som skaper en veldig positv atmosfære.

Vemund er fra Hamar og visste at han ville over fjellet til Bergen for å studere, men uten å vite helt hva. Interessen for historiske fag hadde imidlertid alltid vært der. Han ønsket å jobbe med noe håndfast, og landet til slutt på arkeologi.

– Jeg begynte på studiene med en litt uklar idé om hva arkeologi faktisk besto i, men fant fort ut at det var kjempespennende. Interessen min for faget har bare vokst i løpet av årene, forteller han.

Studerer fortidens mennesker

Det er de fysiske og praktiske aspektene ved arkeologfaget som fascinerer ham mest.

– Det er noe helt unikt å studere fortidens mennesker gjennom de fysiske tingene de etterlot seg, man får på en måte en direkte kobling til dem, og det blir lettere og se på dem som enkeltmennesker, mener han.

I begynnelsen av studiet handler det mest om å få oversikt over ulike perioder, som steinalderen, jernalderen og bronsealderen. Etterhvert får en fordype seg i det man selv synes er mest interessant. For Vemund sin del er det yngre jernalder, nærmere bestemt vikingtid og merovingertid.

– Dette er en viktig periode i norsk historie, forklarer han.

– Det er en periode med store endringer, det er mye som skjer. Samfunnet blir mer komplekst, byer kommer til, folk reiser mer, varer og gjenstander blir utvekslet, teknologien utvikles. Hele samfunnet endres, forteller han entusiastisk.

– I steinalderen finner man mest stein, men fra jernalderen finner vi våpen, smykker og noen ganger tekstiler – det finner man svært sjelden i tidligere perioder. Av og til kan man også finne redskaper laget av bein.

Fikk grave i biskopenes etterlatenskaper

I løpet av bachelorstudiet valgte Vemund å dra på utveksling, og tilbrakte to semester nord-øst i England, i Durham, en middelalderby med spennende arkitektur og 30.000 innbyggere.

– Vi var på flere feltturer i området, og fikk se arkeologiske monumenter som Hadrians mur og ulike steinsirkler, forteller han.

– Når du studerer i utlandet får du et bredere faglig perspektiv, du kan ta emner du ikke kan ta hjemme. Du knytter også kontakter som kan være nyttige å ha senere i livet. Foreleserne leder gjerne utgravningsprosjekter på steder de underviser om, og hvor en kan ha muligheten til å få seg jobb.

Ellers mener Vemund at det å være på utveksling er en kjempefin mulighet i seg selv. Man blir med i et eget nettverk av utvekslingsstudenter, alle er på et nytt sted, og alle er åpne for å bli kjent. De hadde det sosialt og gøy, og dro på flere turer sammen.

– Det er kult å få nye venner og internasjonale kontakter. Nå har jeg noen å besøke de fleste steder i Europa, smiler han.

Dessuten fikk arkeologistudentene tilbud om å bli med på en tre uker lang utgravning i løpet av sommeren. Et tilbud Vemund ikke lot gå fra seg.

– Universitetet hadde en forskningsutgravning ved et biskopspalass fra middelalderen, hvor de hentet inn studenter for å grave. Det var en kjempemulighet, og gav god arbeidstrening. Attesten jeg fikk i etterkant vil være gull verdt for jobbsøknader fremover.

Frihet og ansvar hånd i hånd

Vemund har hele tiden vært innstilt på å studere videre etter bachelorgraden og går nå første året på master. Noe av det han setter mest pris på med studenttilværelsen, er uten tvil friheten.

– Studiehverdagen, særlig på master, er i utgangspunktet relativt ustrukturert, og det er opp til hver enkelt student å strukturere den. Dette gjør at hverdagen blir svært fleksibel og du kan styre arbeidstidene dine selv. Utenom forelesningene så klart, understreker han.

En slik frihet gjør det enkelt å engasjere seg i og finne tid til de sosiale aktivitetene og arrangementene som studiehverdagen fylles med. Man får på mange måter muligheten til å skape den hverdagen man selv ønsker. Et pluss er også det gode studiemiljøet.

– Studentmiljøet på arkeologi er helt fantastisk. Det er et ganske lite fag og vi er få studenter, noe som gjør at de fleste omgås med hverandre i studiehverdagen, og vi blir godt kjent med hverandre, skryter han.

Får fordype seg i egne interesser

I løpet av masterstudiet skal de på utgravning i tre uker på en øy utenfor byen. Vemund trives godt i felt, fordi det er en god blanding av fysisk og mentalt arbeid.

– På dette feltkurset kan vi finne steinalderbosettinger fra jernalder. Typiske ting vi vil finne er fiskeredskaper og spor etter fjæremannshytter, forteller han.

Han har ikke begynt å skrive selve masteroppgaven ennå, men han tror at struktureringen og tidsfordelingen av arbeidet kan bli den største utfordringen, siden de i stor grad skal jobbe på egenhånd.

– Heldigvis har vi tilgang til gode veiledere, og de andre studentene på studiet hjelper deg gjerne. Vi har også tilgang til en masterlesesal med egne plasser som gjør det lettere å strukturere hverdagen. Man har et fast sted man kan jobbe på, og til fast tid, om man ønsker det.

– Å begynne på master har gitt meg muligheten til å jobbe nærmere med de temaene jeg er mest interessert i innenfor arkeologien. 

Detaljene for masteroppgaven er ikke helt klare, men at det blir noe innenfor yngre jernalder, er ganske sikkert.