Velferd, ulikhet og demokrati

Siste møte i Det Norske Videnskaps-Akademis serie «Demokratiets tilstand 2023» finner sted i Bergen. Tema blir velferd, ulikhet og demokrati: Kan vi se en utvikling hvor sosial ulikhet ikke bare blir en velferdsutfordring, men også en demokratisk utfordring?

– Gjennom dette møtet håper vi å kunne bidra til å øke den forskningsmessige og politiske interessen for spørsmål om demokrati, ulikhet og velferd, sier professor i sammenlignende politikk ved UiB, Stein Kuhnle, som sammen med generalsekretær i vitenskapsakademiet, Gunn Elisabeth Birkelund, er faglig ansvarlig for møtet.

• Les intervju med Stein Kuhlne: – Sosial ulikhet er en utfordring for demokratiet

Stemmer teller, men ressurser avgjør?

I hvilken retning utvikler de nordiske velferdsstatene seg? Noen mener vi ser en utvikling mot social division of welfare, som kan by på demokratiske utfordringer.

"Stemmer teller, men ressurser avgjør", skrev Stein Rokkan for 60 år siden. Er vi inne i en utvikling hvor stemmene vil telle mindre og ulike former for økonomiske og politiske ressurser vil telle mer for utformingen av velferdsstaten? Kan vi se en utvikling hvor en mer sosialt differensiert velferdsstat ikke bare blir en velferdsutfordring, men også en demokratisk utfordring?

Blir økonomisk ulikhet politisk ulikhet?

Økende sosial og økonomisk ulikhet kan også føre til ulikheter i mulighetene til politisk deltagelse. Dette kan få konsekvenser for utviklingen av velferdspolitikken. Som eksempel så har antallet nordmenn med privat helseforsikring økt drastisk de siste 20 årene. Hvilke sosiale og politiske konsekvenser kan en slik endring tenkes å ha? Dersom en dominerende del av de økonomisk velstående ordner seg med private helseforsikringer så kan en hypotese være at de samme gruppene, og politisk valgte representanter for disse, vil ha mindre interesse for å sørge for gode offentlige, skattefinansierte velferdsordninger.

Den nordiske velferdsmodellen

Gjennom de siste 50 årene har samfunnsforskere bekrevet og analysert ulike velferdsstatsmodeller. Et banebrytende bidrag i denne forskningen var Gösta Esping-Andersens The Three Worlds of Welfare Capitalism (1990), der han på grunnlag av empiriske analyser skilte ut en sosialdemokratisk velferdsmodell som den mest omfattende, universalistsike og likhetsorienterte blant vestlige velferdsstater.

Hyppig brukte alternative begreper for "Den sosialdemokratiske modellen" er "den skandinaviske" eller "den nordiske modellen" - dels for å markere at mange politiske krefter utover de sosialdemokratiske partiene, både historisk og i nyere tid, har vært delaktige i utviklingen av de nordiske velferdsstatene til den form de har i dag.

Utjevning av livssjanser

De nordiske, som andre, velferdsstater er under kontinuerlig endring. Velferdspolitikk kan ha mange formål. Et viktig mål i den nordiske velferdsmodellen har vært utjevning av livssjanser.

Hvor står den nordiske velferdsstaten i dag? Hvor går den?

Innledere:

Gøsta Esping-Andersens The Three Worlds of Welfare Capitalism (1990) var banebrytende innen velferdsforskning da den ble utgitt. Sammen med Joakim Palme (Uppsala Universitet), Stein Kuhnle (UiB), Ann Helen Bay (OsloMet) og Jana Birke Belschner (UiB) vil Esping-Andersen belyse den nordiske velferdsstaten i endring.

Christian Haugen (FrP) og Ruth Grung (Ap) representerer politikerstanden i debatten, som ledes av journalist Ole Torp.

Se også Litteraturhuset i Bergen sine sider