Team Maurseth

I: Overordnede fagpolitiske verdier og visjoner

Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Bergen (UiB) er et faglig sterkt og mangfoldig fakultet. Estetiske, litterære, språklige, kulturelle, historiske og filosofiske perspektiver preger bredden av de fagene vi tilbyr. Som dekanat vil vi ivareta denne bredden og det mangfoldet fakultetet representerer. At fagene og forskerne fritt og uavhengig kan utvikle sin faglighet, innenfor og på tvers av disiplinene, er avgjørende for at humaniora kan gjøre seg gjeldende og få betydning for studentene og samfunnet.

HF ved UiB har mye å være stolt av, og har en rekke suksesshistorier. Vi vil bidra til å løfte frem og synliggjøre alt det imponerende som skjer ved fakultetet. Mangfoldet av mennesker, det rike utvalget av små og store fag, bredden av erfaringer og praksiser er grunnlaget for HFs fremtid.

Mangfold blir kanskje enda viktigere i møtet med de utfordringene vi står overfor nå. Vi må håndtere omfanget av ressursene våre på en kritisk og konstruktiv måte i årene fremover. Dette stiller krav til at ledelsen er både lyttende, pragmatisk og handlekraftig. En slik ledelse vil vi være.

Dette blir særlig viktig i de neste årene hvor den økonomiske situasjonen ser ut til å bli preget av innstramninger og kutt. Å unngå interne konflikter i slike tider, kan være utfordrende, men mulig. Vi tror at god kommunikasjon, forutsigelige, grundige og åpne prosesser vil bidra til aksept om beslutninger i vanskelige saker som for eksempel budsjett og bemanningsplan.

Samtidig innser vi at det kan bli krevende. Vi er ydmyke. Vi har ikke alle løsningene selv, men vi kan finne dem sammen. Vi tror det er gjennom økt interaksjon og samarbeid at vi kan løse de utfordringene vi står overfor.

Derfor vil vi identifisere og synliggjøre all den gode virksomheten som allerede foregår, slik at alle kan lære av andres praksiser. I påvente av et nytt HF-bygg vil vi tilrettelegge for kommunikasjon på tvers av fagmiljøer og styringsnivåer gjennom flere levende møteplasser, som for eksempel allmøter, og andre kontaktpunkter som kan være tilgjengelige selv i en travel hverdag.

II: Studenter og utdanning

Studentene er helt sentrale for fakultetets eksistens. Å vekke studentenes nysgjerrighet, interesse for og innsikt i våre fag, er noe av det viktigste vi gjør på fakultetet. At undervisningen er forskningsbasert, er en grunnpilar for utdanningstilbudet på HF. På HF skal studentene møte faglige utfordringer.

Det er gjennom den solide faglige og akademiske utdanningen at kandidatene blir relevante for arbeidslivet, både når det gjelder kunnskapsfeltet og kompetansen, men også når det gjelder ferdigheter; analytiske, kritiske, skriftlige og muntlige.

Et sentralt trekk ved god undervisning er at den ledes av engasjerte, utviklingsorienterte fagpersoner som tar forskningsbaserte valg om innhold og hvordan studentene best kan lære både faglig innhold og evnen til å arbeide og tenke selv. Vi har mange dyktige undervisere ved fakultetet, og undervisningen vi tilbyr har stor faglig og metodisk variasjon. Dette er en ressurs vi ønsker å utnytte enda bedre. Ulike tilnærminger som den klassiske forelesningen, omvendt undervisning, bruk av digitale læringsverktøy og problem- og prosjektbasert undervisning kan alle fremme motivasjon og læring. Vi ønsker å bane vei for systematisk deling av gode veilednings- og undervisningspraksiser gjennom å opprette et undervisningsforum på tvers av enhetene.

Trivsel, faglig støtte og sosiale møteplasser er av betydning for å fremme læringsglede og faglig utvikling – og for å gjøre studietiden til noe mer enn bare et løp mot eksamen. Å styrke undervisningskvaliteten kan være krevende i økonomiske nedgangstider, men vi kan ikke nedprioritere vår innsats for å skape faglig sterke og engasjerende læringsmiljø. I samarbeid med studentene vil vi videreføre og videreutvikle fadderuken og mentorordningen og legge til rette for flere sosiale møteplasser. I tillegg spiller studentassistenter en viktig rolle i å koble studentene tettere på fagmiljøet, styrke læring og fellesskap, samt relasjonene mellom faglig ansatte og studenter på ulike nivåer i studieløpet. Fortsatt satsing på studentenes sosiale og faglige trivsel gjennom tiltak som faglige mentorer og mer forutsigbare ordninger med studentassistenter vil lønne seg på sikt.

Studentene er dessuten vår viktigste inntektskilde. Vi trenger flere studenter til HF, de studentene vi har, bør vi beholde og vi bør oppmuntre dem til å studere mer enn de gjør i dag. Vi vil aktivt se på mulighetene for å rekruttere flere studenter til våre fag, vi vil gjøre en innsats for å redusere frafall, selv om vi anerkjenner at ikke alt frafall nødvendigvis er negativt, og vi vil oppfordre våre studenter til å studere mer hos oss.

De store fagene gir oss størst inntekter, samtidig ønsker vi å opprettholde et bredt studietilbud. Studieporteføljeprosjektet er vedtatt av det sittende fakultetsstyret. Vi vil sette oss nøye inn i det og gjennomføre den vedtatte handlingsplanen på best mulig måte. Vi vil også vurdere andre tiltak for å øke rekrutteringen til fakultetet, redusere frafallet og øke studentenes studieprogresjon.

Lektorutdanningen
Å utdanne lærere til skoleverket er en av fakultetets kjerneoppgaver. Vi tar lektorutdanningen på alvor. Den er tuftet på et godt samarbeid mellom disiplinfag, praksis, didaktikk og pedagogikk. Vi vil videreføre samarbeidet med Lektorsenteret for å organisere den femårige lektorutdanningen best mulig og for å rekruttere flere studenter. Vi vil også arbeide strategisk for å synliggjøre muligheten for å ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i etterkant av fullført HF-grad.

Etter og videreutdanning (EVU)
HF kan bli et kraftsenter for livslang læring, også for godt voksne som ønsker faglig påfyll, nye perspektiver og dypere forståelse. Det er et stort potensial for videre utvikling av EVU-tilbud ved fakultetet. Med EVU kan HF nå ut til alle aldersgrupper og bidra til å oppfylle vårt samfunnsoppdrag. En slik satsing vil også kunne bedre økonomien ved fakultetet, men nye tilbud må utvikles på forsvarlige måter, og vi vil vurdere hvorvidt EVU-inntektene tydeligere bør komme frem i bemanningsplanen. Fakultetsstyret har nylig vedtatt en EVU-rapport. Vi vil følge denne opp, og vi er ambisiøse med tanke på hva vi kan få til.

III: Forskning, forskerutdanning, og formidling

Vi vil arbeide for å bedre arbeidsvilkårene for alle typer forskning, uansett hvordan den er finansiert.

Eksterne og midlertidige midler gir viktige inntekter for fakultetet og enhetene. Gjennom konkrete tiltak basert på en sterkere delingskultur, skal vi lære av gode praksiser og vellykkede søknader, øke synligheten av prosjektene vi får, og inspirere til flere initiativer til nye prosjektsøknader. Slike midler er imidlertid også utfordrende, ikke minst rent administrativt. Å styrke administrasjonens samhandling med forskerne vil derfor være viktig for oss.

Fakultetet har hatt suksess med den forskningssatsningen som for alvor begynte med Sejersteds dekanat i 2017, da Maurseth var prodekan. Senter for Fremragende Forskning som Sapience og Senter for digitale fortellinger, samt flere større ERC- og NFR-prosjekter er resultater av målrettet satsning over flere år. De gir ikke bare betydelige inntekter for fakultetet som kommer alle til gode, men bidrar til å heve kvaliteten på den humanistiske forskningen. Dessuten tilbyr de kunnskap som også storsamfunnet trenger for å løse komplekse lokale og globale samfunnsutfordringer.

Forskningspolitisk ønsker vi å arbeide for at betydningen av humanistisk forskning blir synliggjort også i kunnskapspolitiske debatter både lokalt og nasjonalt. Vi vil samarbeide strategisk med andre HF-dekaner i Norge for å bedre mulighetene for tilslag for humanistisk forskning i NFRs programmer, og for opprettelsen av egne programmer for humanistisk forskning.

Forskerutdanning
Stipendiater og postdoktorer - neste generasjons forskere - er særlige sårbare grupper av forskere, ikke minst på grunn av deres midlertidige status. Et godt strukturert støtteapparat som sikrer likebehandling er nødvendig for forskere tidlig i karrieren. Vi vil at flere ph.d.-kandidater gjennomfører på normert tid, men også bidra til at de som går over normert tid fullfører doktorgraden. Rutiner for innspurtsfasen og oppkjøringen til levering er spesielt viktig og bør gjennomgås for å finne de beste løsningene. Vi skal også se nærmere på hvordan vi kan styrke vår ph.d.-veiledningskompetanse og dele gode praksiser, i tett samarbeid med enhetene og kandidatene selv.

Hvordan karrierefremmende arbeid (pliktarbeid) fungerer for kandidatene og enhetene trenger en omfattende gjennomgang. Det innebærer blant annet å gi støtte til kandidater med lite undervisningserfaring gjennom fleksible løsninger for universitetspedagogiske kurs. Internasjonale kandidaters muligheter for norskkurs må også bli en viktig del av denne diskusjonen. I tillegg vil vi se på hvordan vi forbereder våre stipendiater og post-doktorer for arbeidsmarkedet, og styrke deres konkurransekraft etter doktorgraden – i tett samarbeid med UiBFerd: Karrieresenter for yngre forskere.

Infrastruktur
Språksamlingene, arkivene og store infrastrukturprosjekter som Clarino, som gjør språkressurser lett tilgjengelig for forskere, og Samla, som digitaliserer flere norske kulturarv-arkiv, har satt HF ved UiB på det nasjonale veikartet for humanistisk infrastruktur. Vi ønsker å videreføre samarbeidet med Universitetsbiblioteket for ytterligere å styrke vår posisjon på dette feltet også i samarbeid med andre institusjoner som Språkrådet, Universitetet i Oslo og Nasjonalbiblioteket. Særlig viktig for oss blir det å tilgjengeliggjøre og synliggjøre hvilken nytte denne infrastrukturen kan ha for det mangfold av forskning som drives ved fakultetet.

Formidling
Det er viktig at forskningen vår er synlig både ute i den store verden og internt påfakultetet. Vi vil synliggjøre mer av det formidlingsarbeidet som allerede forgår. Nye formidlingsinitiativer krever støtte; fakultetet vil tilrettelegge kollegaer som ønsker å formidle mer – eller for første gang. I tillegg vil vi å arbeide for at betydningen av humanistisk forskning blir synliggjort i kunnskapspolitiske debatter både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

IV: Internasjonalisering

Internasjonal erfaring fremmer interkulturell forståelse og har stor verdi for den enkelte og for samfunnet vi lever i. Vi vil videreutvikle HF som et inkluderende fakultet med tydelig internasjonal profil. Vi ønsker blant annet å utvikle flere engelskspråklige emner for å tiltrekke oss flere internasjonale studenter. Når det gjelder utveksling den andre veien, vil vi se etter tiltak som kan stimulere til økt mobilitet for studentene såvel som for de faglig og administrativt ansatte ved UiB. Vi ønsker samtidig å legge vekt på en bærekraftig internasjonalisering ved å synliggjøre at dette kan skje på ulike måter, lokalt på Nygårdshøyden, digitalt og ved at folk reiser ut.

V: Samarbeid

Åpenhet, dialog og samarbeid vil være viktig i de neste årene, for å skape gode arbeidsmiljø og for å finne gode løsninger på de utfordringene vi står overfor. Dette gjelder på kryss og tvers i organisasjonen; mellom fakultetsledelse og enhetene, innenfor de enkelte fagene og på tvers av fagene, mellom studenter og forskere, mellom yngre og erfarne forskere.

Fakultetet utvikler seg primært nedenfra, og det er viktig at enhetene har stor grad av selvstendighet og autonomi, for fagene drives best med fagnære beslutninger. Vi er heldige som har en kompetent administrasjon, hvor mange kjenner fakultetet og fagene godt. Fakultetet fungerer kanskje aller best når administrasjon og vitenskapelig virksomhet samarbeider tett på den mangfoldige faglige virksomhet som foregår på enhetene.

Bergen, 2025

Anne Beate Maurseth       Laura Saetveit Miles       Åsta Haukås