Hjem
Det humanistiske fakultet
FORSKNING | filosofi

Skal utfordre logikkens privilegium

– Vårt mål er å styrke det faglige miljøet for filosofisk logikk i Norge.

Bilde av Ole Hjortland og Pål Antonsen som står utenfor Johanneskirken
LOGIKK OG RETORIKK: – Logikk er en ferdighet som er avgjørende for deltakelse i samfunnsdebatten. Jo mer man lærer, desto flinkere blir man til å resonnere, og til å gjennomskue dårlig argumentasjon. Ole Hjortland (til høyre) og Pål Antonsen skal forske på logikkens standarder.
Foto/ill.:
Ingrid Endal

Hovedinnhold

Førsteamanuensis i filosofi, Ole Hjortland, har fått 7 millioner i støtte fra Norges Forskningsråd til det fireårige prosjektet 'Anti-Exceptionalism About Logic'. Sammen med forskerkollega Pål Antonsen og en ph.d.-stipendiat skal han utfordre logikkens privilegium.

– Logikk handler om resonnering og argumentasjon. God eller dårlig, eller gyldig og ugyldig, som vi sier i logikken. God argumentasjon har visse standarder, og ideelt sett gjelder standardene i alle sammenhenger, fra kryssord og sjakk, til økonomiske modeller og politisk diskurs, forteller Hjortland. 

Blant filosofene hersker det imidlertid uenighet om nøyaktig hvilke standarder som gjelder.

Forkaster det tradisjonelle synet på logikk

– Tradisjonelt har logiske standarder blitt sett på som universelle. Logikk blir oppfattet som en grunndisiplin forut for de andre vitenskapene. Hvorvidt et argument er gyldig eller ikke, rettferdiggjøres uavhengig av våre erfaringer. På fagspråket: logikk er a priori.

– Vårt syn er derimot at logikken ikke er spesiell, men en vitenskap som alle andre vitenskaper. Det vil blant annet si at logikk ikke er ufeilbar, at logikken kan endres, forklarer Hjortland.

I følge Hjortland og Antonsen vil metodene for å finne resonnementer og argumentasjon bli mer mangslungne når en ser på logikk på denne måten. Hva som er god logikk avhenger da av hva som er tema, eller hva diskusjonen handler om. Logiske teorier etableres altså ikke forut for andre teorier, men snarere som svar på praktiske oppgaver i vitenskapene.

– Det store spørsmålet i prosjektet vårt blir: Når du har forkastet tanken om at logikken er forutbestemt, hvordan kommer du da frem til riktig resonnement, hvordan vet man da om et argument er gyldig eller ugyldig?

Logikkens rolle i samfunnet

De tre forskerne skal i prosjektperioden jobbe med å utarbeide en ny metode for hvordan argumentative standarder identifiseres, og det er denne metoden som kalles for Anti-Exceptionalism. Den innebærer blant annet at arbeidet med logiske teorier bør bruke de samme metodene som vitenskapelige teorier flest.

– Vi mener for eksempel at logiske teorier i større grad må svare til det eksperimenter i psykologien kan fortelle oss om logikk. Prosjektet har derfor opprettet et tverrfaglig samarbeid med psykologer som har resonnering som arbeidsfelt.

Prosjektet har som målsetning å styrke det faglige miljøet for filosofisk logikk i Norge. Håpet er at prosjektets resultater også skal kunne brukes til å styrke logikkundervisningen, for eksempel på ex.phil.

– Logikk er en ferdighet som er avgjørende for deltakelse i samfunnsdebatten. Jo mer man lærer, desto flinkere blir man til å resonnere, og til å gjennomskue dårlig argumentasjon.