Hjem
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Klimaendringer

Slik klarte fjellplantene å overleve historiske klimaendringer

Ny, unik DNA-teknologi har satt forskere i stand til å se på DNA hele 24 000 år tilbake i tid. De fant ut at de fleste fjellplanter ikke ble utryddet, men overlevde forrige varmeperiode. Hvordan klarte plantene det?

Fjellplanter
Bolshoye Shchuchye-innsjøen i Ural-fjellene
Foto/ill.:
John-Inge Svendsen

Når klimaet blir varmere, begynner det å vokse busker og etter hvert skog oppover fjellsidene, som lager skygge og stjeler næring fra jordsmonnet til fjellplantene. Slik krattskog vil vanligvis utkonkurrere andre, mindre planter. Til tross for dette, viste forskernes DNA-prøver at fjellplantene levde i samme periode som kratt og skog bredte seg ut.  

Hvordan har så fjellplantene klart å overleve varmeperioden? 

– Dette er fordi fjellområder er så heterogene – altså de er så varierte, med mange forskjellige mikroklimaer nært hverandre. Derfor kan forskjellige arter leve side om side, forklarer Inger Greve Alsos, professor i biologi ved Norges arktiske universitetsmuseum i Tromsø.

Alsos, Inger Greve
Foto/ill.:
UiT
 

Forskningsprosjektet har vært et samarbeid mellom forskere fra Universitetetet i Bergen, Universitetet i Tromsø og Universitetet i Southampton - og er nylig publisert i Nature Scientific Reports.

– Jeg synes det er fint å kunne vise fram noen positive funn innen forskning på klimaendringer. Det er jo ellers mye nedslående resultater innen området, sier Alsos.

Flytter lenger opp på fjellet 

Når krattskogen nærmer seg, klarer fjellplantene nemlig å spre seg og flytte lenger opp på fjellet dit det er mer karrig og steinete. I slikt terreng trives ikke busker og trær. Slik blir det rom for alle planter. 

Hun illustrerer med når du tar deg en fjelltur: Ved foten og nederst ved fjellet er det ofte busker og kratt, men når du kommer lenger opp, ser du ikke lenger trær, men kan finne for eksempel fjellblomstene reinrose, rødsildre og fjellvalmue.

fjellplanter

Grafene viser at bestanden av fjellplantene gikk kraftig ned da temperaturene gikk opp og skogplantene rykket inn (rundt år 8000), men at en liten del av fjellplantene likevel har overlevd og at de fleste altså ikke har blitt utryddet.

Foto/ill.:
UiT
  

Naturens eget klimaarkiv 

Prøvene er tatt fra bunnen av Bolshoye Shchuchye-innsjøen i Ural-fjellene. Geologene fra UiBs Institutt for Geovitenskap og Bjerknessenteret for klimaforskning, ledet av John-Inge Svendsen, boret seg ned i bunnen med lange rør, og fikk tak i såkalte sedimenter fra de siste 24 000 årene. 

– Prøver fra bunnen av innsjøer kan vi kalle «naturens eget klimaarkiv», forteller Inger G. Alsos.

rødsildre
Foto/ill.:
Bjørn Erik Sandbakk/Svalbardflora.no.
  

Alt som vokser rundt den, ender nemlig opp i innsjøen. Over årtusenene, blir det dannet lag på lag med planter. I alt fant forskerne DNA av 162 forskjellige plantearter i disse sedimentene. 

Studien viste at 28 av 31 arter overlevde når krattskog hadde spredt seg opp til fjellplantene, og når bartrær gjorde sitt inntog, overlevde 21 av 31 arter.  

Får betydning for bevaring av truede arter 

Hva skal forskerne bruke funnene til? Alsos sier funnene har betydning for hvordan vi skal gå frem for å bevare plantelivet vårt i lys av klimaendringene som er i gang. 

– Mange fjellplanter er allerede rødlistet, og derfor må vi nå revurdere om dagens verneområder er riktige, slik at vi ikke bygger ut og ødelegger framtidens egnede områder, sier Alsos.  

Hun legger til at dette kan være enda mer aktuelt i andre land enn Norge, der fjellområder kan være mer truet av utbygging enn her.

prøvetaking

Forskerne henter prøver fra «naturens klimaarkiv», en innsjø i Uralfjellene.

Foto/ill.:
Sven-Inge Johnsen
 

Er det så farlig om noen planter dør ut?  

Mange synes kanskje det er vanskelig å skjønne hvorfor vi skal gjøre tiltak for å bevare arter som de fleste ikke engang ser.

Hvorfor er det egentlig så viktig å bevare alle små arter? Er det så farlig om noen dør ut?  

Alsos ser tenksom ut.  

– For det første tenker jeg “hvilken rett har vi til å ødelegge andre arter?” 

Hun fortsetter:  

– Men viktigst: I naturen er ingen arter enkeltstående - det er en hel næringskjede som er avhengig av hverandre.  

Finstemt samspill 

Alsos forklarer at det er et finstemt samspill mellom alle små og store arter, som er vanskelig å skjønne når man ikke vet om det, og det er for smått til at vi kan se det.  

Planter gjør for øvrig en jobb vi alle er avhengig av.  

– Plantene er nederst i næringskjeden. De er veldig nyttige, for de tar opp karbondioksid og de produserer biomasse – altså maten alle planteetere lever av: grønnsaker, gress, frø og blader, forklarer Alsos. 

– I tillegg vil det være veldig dumt av oss å ødelegge ressursene våre før vi har utforsket dem, legger professoren til, og minner om at det meste av menneskers medisiner og mat kommer fra planteriket.  

Ikke ta fra barna våre 

Alsos mener også planter har en viktig estetisk rolle for oss mennesker; det at du kan glede deg over å nyte et mangfold av blomster og planter når du går i fjellet og i ellers i naturen. 

– Fjellene er noe av det meste uberørte vi har, særlig her i nord. Jeg synes ingen har rett til å ta det fra barna våre, avslutter biologiprofessoren.

reinrose
Foto/ill.:
Geir Arnesen/Svalbardflora.no.