Aktuelt

Artikkel i VG (forskerlinjestudent June Bolme)

Nye forskningsfunn bekrefter tannlegeteori: Pasienter med piercing og tatoveringer er de mest skrekkslagne i tannlegestolen

Innlegg om forskerlinjen i Æsculap

Forskerlinjestudent Sara Soraya Eriksen har skrevet et fint innlegg om forskerlinjen. Du kan lese det her.

Hovedoppgaven i medisinstudiet

Det er adgang til å levere inn en artikkel (publisert eller som skal publiseres) som hovedoppgave, hvor du er første-, andre- eller sisteforfatter. Det må vedlegges en redegjørelse (inntil 1 side) fra veileder om studentens rolle og bidrag i arbeidet med artikkelen. Denne sendes inn sammen med artikkelen.

Merk at det kun er anledning til å bruke en artikkel som hovedoppgave hvis artikkelen ikke skal brukes som del av en doktorgrad. En artikkel som siden skal brukes som del av en doktoravhandling kan ikke inngå som del av hovedoppgaven.

Den obligatoriske artikkelen på Forskerlinjen kan ikke benyttes som hovedoppgave. Materiale som ikke er benyttet til publikasjon kan benyttes som hovedoppgave forutsatt at kvalitetskravene er tilfredsstilt. For å utnytte kunnskaper, og å gi gjensidig nytteverdi, anbefales det at forskerlinjestudentene skriver en hovedoppgave som ligger nær opp til forskningsoppgaven på forskerlinjen. Temaet for hovedoppgaven kan for eksempel være et pilotforsøk, et metodeforsøk, en litteraturgjennomgang av et spesielt tema eller en oversiktsartikkel.

Veileder er ansvarlig for at studenten er berettiget til forfatterskap av artikkelen. Når en vitenskapelig artikkel brukes som hovedoppgave, skal veileder levere en erklæring som beskriver studentens bidrag i arbeidet med artikkelen. Se for øvrig punkt 6 om veiledererklæring ved innlevering av hovedoppgave.

Elektive perioder

Som Forskerlinjestudent kan man få innpasset relevante emner på 300-nivå tatt i den valgfrie delen av opplæringsdelen på forskerlinjen, max. 6 stp. Les mer om dette her her

Forskerlinjen - en suksess

På 1990-tallet var tallet på utdannete medisinere som valgte en akademisk karriere synkende. Som et svar på problemstillingen opprettet de fire medisinutdanningene i Norge Forskerlinjen i samarbeid med Norges Forskningsråd. Effekten av tiltaket har imidlertid ikke blitt undersøkt ved hjelp av en vitenskapelig metode.

Nå har forskere ved de medisinske fakultetene i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim fulgt opp forskerlinjestudentene, og sammenlignet deres karriere med en kontrollgruppe bestående av ordinært utdannede medisinere ved alle de fire utdanningsstedene.

Resultatene viser at opptil ti ganger så mange av de som har tatt forskerlinjeutdanningen, har tatt en doktorgrad, sammenlignet med ordinære medisinutdannede fra den samme perioden. De som har fullført doktorgraden har også gjort det på om lag halvparten av tiden av kontrollgruppen.

På spørsmål om de var i gang med en doktorgrad, svarte halvparten av forskerlinjestudentene bekreftende på dette, mot 12 % i kontrollgruppen. Generelt svarte også om lag halvparten av studentene fra Forskerlinjen at de har ambisjoner om en akademisk karriere, sammenlignet med 22 %  av de som følger det ordinære utdanningsløpet.

Les hele artikkelen her: http://journals.plos.org/plosone/article/file?id=10.1371/journal.pone.0195527&type=printable

Mulighet for å søke om fond og legater

Les mer her