Hjem
Det medisinske fakultet
Masterprogram

Utdanner fremtidens helseledere

– Det finnes ingen fasit på hva som er god ledelse, sier Inger Lise Teig. Studentene hennes må finne svaret selv, og tar med seg egne erfaringer inn i jakten.

Inger Lise Teig
Foto/ill.:
Anne Sidsel Herdlevær

Hovedinnhold

Førsteamanuensis Inger Lise Teig underviser i Erfaringsbasert master for helseledelse, kvalitetsforbedring og helseøkonomi ved Universitetet i Bergen.  I programmet samler hun profesjoner fra hele spekteret i helsesektoren, som alle har et ønske og en ambisjon om å bli ledere, eller bedre ledere.

I masterprogrammet jobber studentene sammen på tvers av profesjoner. Her er det både vernepleiere og medisinere med flere doktorgrader. Gjennom samtaler og samarbeid får de større innsikt i andre profesjoner sin arbeidshverdag og utfordringer:

– Helsesektoren er ekstremt kompleks, og det finnes ingen mal å styre etter. Ledelsesmetoder og erfaringer kommer an på hvordan de ulike institusjonene er organisert og størrelsene på foretakene. Vi lærer studentene å være sensitive på egne omgivelser og hjelper de til å løfte blikket og se sin arbeidshverdag i en større sammenheng, sier Teig.

Entusiastiske studenter

Masteren består av tre emner, en i helseledelse, en i kvalitetsforbedring og en i helseøkonomi. Deretter er det 30 studiepoeng i en masteroppgave, som tas deltid over et år. Her velger studentene prosjekter ut i fra egen eller medstudenters arbeidsplass.

– Motivasjonen hos studentene for å ta studiet er ofte at de ønsker å bidra i feltet, og utvide forståelsen for sin egen arbeidshverdag, sier Teig.

I masteroppgaven gjennomfører studentene gjerne empiriske undersøkelser ved hjelp av statistikk eller intervjuer. På denne måten bidrar de aktivt inn i egen eller andres arbeidsplass, og dette er noe som Teig mener gjør studentene hennes ekstra entusiastiske:

– Studentene jeg har hatt er veldig aktive og engasjerte og legger ned en helt voldsom innsats! skryter hun.

Knytter kontakter

I de ulike emnene kan det være grupper på om lag 20 – 30 personer, og Teig sitt inntrykk er at studentene blir veldig godt kjent med hverandre:

– Gjennom å høre om hverandres arbeidshverdag blir de kjent med hverandre på en litt annen måte. Flere etablerer også kontakt som varer lenge etter at studiet er, og noen velger å gjennomføre masterstudiet sitt i hverandres organisasjoner. De knytter både nettverk og vennskap, forteller Teig.

Det at studentene møtes og samarbeider på tvers av profesjoner og institusjoner er en styrke, mener Teig.

– Det er en ytterst tverrprofesjonell tilnærming til problemstillingene disse står i, sier hun.

Lærer av andre ledere

Teig, som opprinnelig er sosialantropolog har mottatt en pris for sine undervisningsmetoder (lenke). I tillegg til å være ansvarlig for masterprogrammet og å veilede masterstudentene, underviser hun i emnet helseledelse. For henne er det viktig hun kan gi sine studenter verktøy og tankemodeller som åpner for andre måter å se sin egen situasjon på.

Studentene får blant annet lære om hvilke aktører som styrer og er med på å sette premisser for ledelse. De får se ledelse i et historisk perspektiv. De lærer om risikoperspektiv og sikkerhet. Teig inviterer også inn eksterne foredragsholdere, fra andre bransjer, som deler sine betraktninger og erfaringer om hva som er god ledelse i sin sektor. Teig understreker at emnet ikke kan anses som et klassisk «ledelsesopplæringskurs», men forteller at studentene får mye ut av det:

– Mange er veldig glade for at de tok denne masteren, som er både utfordrende og lærerik. De setter pris på at de fikk fordypet seg i noe de ikke ellers har anledning til, i en hektisk hverdag, forteller Teig.