Hjem
Det medisinske fakultet
FN | Internasjonal dag for verdens hav

Havets helse er avgjørende for vår helse

Når forurensining og plast truer havets helse, så trues samtdig vår egen helse. Internasjonalt samarbeid er den beste kuren, ifølge ernæringsekspert Jutta Dierkes.

Hav
FNs Internasjonal dag for verdens hav markeres 8. juni.
Foto/ill.:
Colourbox.

Bergen er utenkelig uten hav. Havet har gitt byen rikdom, internasjonal betydning og identitet. Det som kanskje ikke er like åpenbart, er at havet er også avgjørende for helsen vår. 

Havet gir oss mat, som er en viktig kilde til både energi, protein og mange mikronæringsstoffer, som blant annet jod og vitamin D. Havet er også viktig for den psykiske helsen. Studier har vist at folk som bor langs kysten har bedre mental helse, så lenge kystlinjen ikke er ødelagt av forurensning eller andre negative påvirkninger.

I dag er dessverre havet under press på grunn av forurensning fra kjemikalier, tungmetaller og ikke minst plast. Samtidig som forurensningen truer havets helse, så truer den helsen vår. For eksempel anbefaler ernæringseksperter et begrenset inntak av sjømat, siden konsentrasjonen av POPs* (persistant organic pollutants) og tungmetaller kan være så høy at daglig inntak vil medføre at de helsemessige grenseverdiene overstiges, selv om POPs har vært forbudt i flere tiår. 

En relativ ny trussel er plastforurensning og mikroplast i havet. Mikroplast er plastpartikler som er mindre enn 5 mm i størrelse. Partiklene kan være produsert som mikroplast, for eksempel til bruk i tannkrem og annen type kosmetikk, ellers så dannes de under nedbrytelsen av store plastdeler. Mikroplast finnes i dag i alle hav, ved alle kystlinjer, i alle sedimenter, selv i isen på Nordpolen, selv om vi bare har produsert plast i kun 100 år. Mikroplast har blitt funnet i blåskjell, og i tarmen hos både både fisk og mennesker. Plastproduksjonen øker fortsatt, og plastproblemet i havet vil bli  mye større i årene som kommer. 

Ved Universitetet i Bergen er det ulike forskningsprosjekter som undersøker forekomsten og helseeffektene av mikroplast, samt hvordan plastutslipp i havet kan reguleres og begrenses. Forskingsfeltet kalles «hav og helse» på norsk, og «Ocean and Human health» på engelsk.

Et kjennetegn på denne forskningen er at den går på tvers av tradisjonelle fag, og danner nye samarbeid mellom forskere. UiB har opprettet satsningsområdet «Marin forskning», som tilrettelegger for denne typen forskning. I tillegg er UiB offisiell FN-partner for bærekraftig hav og knutepunkt til bærekraftsmål 14, liv under vann. 

På sikt blir det helt avgjørende at vi samarbeider internasjonalt for å løse utfordringene knyttet til havet. Ingen land vil løse disse alene. FN spiller i så måte en viktig rolle. Blant annet har FN deklarert et «tiår av havforskning for bærekraftig utvikling», og hvert år i juni markeres FNs Internasjonal dag for verdens hav, som skal bidra til bevistgjøring av betydning av havet, og hvor mye det trengs for å beskytte havet. 

I år er FNs havdag mandag 8. juni. Dagen skal minne oss på hvor mye vi har fått fra havet, og at havets helse er avgjørende for menneskets helse. 



* POP: Persistente organiske miljøgifter, omfatter industrikjemikalier, plantevernmidler, og andre bruksområder. POPs er stoffer med alvorlige helse-og miljøeffekter som har lang levetid i miljøet og oppkonsentreres i dyr.