Bjørn og Pedro har laget kopier av verdens eldste pasientregister
Lepraregisteret i Bergen står på UNESCO verdensarvliste side om side med historiske verk som Anne Franks dagbok og Magna Carta. Nå er det laget replikaer av protokollene som har fått en egen plass i Armauer Hansens Minnerom.
Hovedinnhold
Lepraregistret er verdens eldste nasjonale pasientregister, og ble i utgangspunktet laget for å avdekke leprasykdommens arvelighet. Den rådende teorien da registeret startet i 1856 var at lepra var en familiesykdom.
På 1870-tallet ble registeret analysert på nytt av legen Gerhard Armauer Hansen. Han brukte arkivet til å sammenligne antall nye lepratilfeller i områder der de syke ble lagt inn på institusjon, og antall nye tilfeller der de syke ble boende hjemme.
– At antall nye tilfeller hang sammen med antallet leprasyke «i det fri» tydet på at sykdommen var smittsom, og satte Hansen på sporet av leprabasillen – som han oppdaget 28. februar 1873, forteller medisinhistoriker Magnus Vollset ved UiB.
Fikk overlevert nye kopier
Nylig ble svært autentiske kopier, såkalte replikaer, av lepraprotokollene flyttet inn i Armauer Hansens Minnerom i Kalfarveien 31. Replikaene er laget av Universitetsbibliotekets Spesialsamlinger.
Selve originalene er flyttet til et sikkert sted.
– Jeg tror vi brukte ca. fire måneder på dette oppdraget. Det har vært et skikkelig nøyaktighetsarbeid, men veldig kjekt og interessant, sier Bjørn Abusdal. Han er førstekonsulent ved Universitetsbiblioteket.
Sammen med ingeniør Pedro Vasquez har de to stått for både digitalisering, trykk og innbinding av de historiske protokollene med en høy grad av presisjon og øye for detaljer.
– Vi er voldsomt glade for godt samarbeid, og resultatet er over all forventning, sier Magnus Vollset om kopiene.
– En grusom sykdom
Replikaene er en del av et større arbeid med Armauer Hansens Minnerom som UiB har gjort i skyggen av pandemien. Minnerommet er åpent for omvisninger etter avtale, og enkelte henvendelser kommer fra personer som har hatt leprasyke i slekten. Blant dem er programleder og skuespiller Jon Almaas. Les mer om det her: https://www.genit.no/hvem-skjuler-seg-bak-farfar/
Hvert år utvikler omtrent 200.000 mennesker i verden sykdommen lepra (også kjent som spedalskhet), mens i Norge foregikk epidemien i hovedsak på 1800-tallet. Etter en kampanje fra helsemyndighetene gikk nye tilfeller raskt nedover og sykdommen ble etter hvert utryddet.
– Samtidig er det viktig å formidle at prisen for denne suksessen ble betalt av de som ble rammet av sykdommen – først fikk de en grusom sykdom, deretter ble de sperret inne av samfunnet av hensyn til det friske flertallet. Vi har også eksempler på menneskeforsøk som vi i dag er enige om at er høyst uetiske. Hvor langt er det riktig å gå i møtet med en smittsom og uhelbredelig sykdom? Selv i kampen mot covid-19 har vi sett at erfaringene fra leprakampanjen gir oss verktøy til å diskutere nytte og kostnad ved både sykdom og tiltak, sier Vollset.
Markerer lepra-oppdagelsen
Til neste år er det planlagt storstilte markeringer av at det er 150 år siden Gerhard Armauer Hansen oppdaget leprabasillen. Oppdagelsen gjorde at Hansen fant bevis for at sykdommen skyldtes et konkret smittestoff, og ikke var en «straff fra Gud», slik mange trodde på den tiden.
Dette gjennombruddet regnes fremdeles som en av de absolutte høydepunktene i norsk medisinsk vitenskapshistorie.
– Planleggingen av jubileet er i full gang, og særlig ovenfor våre internasjonale samarbeidspartnere er det veldig godt å kunne vise frem hvordan Universitetet i Bergen tar ansvar for at verdensarven ivaretas på en god måte. Armauer Hansen og Bergen er sett som lepraforskningens arnested, og historien om hva som foregikk i Bergen er nok bedre kjent i utlandet enn i Norge. At vi nå har replikaer av hovedregisteret kan kanskje gjøre at historien får større oppmerksomhet også nasjonalt, sier Vollset.