Hjem
Det medisinske fakultet
Nyhet | Forskning

Voksne med ADHD hadde god effekt av adferdsterapi i gruppe

Gruppeterapi reduserte flere av ADHD-symptomene hos voksne. – Dette gir oss flere verktøy i verktøykassen for behandling av voksne med ADHD, sier artikkelforfatter Anne Halmøy.

kvinne sitter med hendene på kneet, to andre sitter bak henne
Sammenlignet med kontrollgruppen opplevde de som hadde gruppebehandling bedring i ADHD-symptomer som organiseringsvansker og oppmerksomhetsvansker, evne til å regulere adferd og hyperaktivitet. De opplevde også forbedret livskvalitet og mindre depresjon.
Foto/ill.:
Colourbox

Hovedinnhold

– ADHD var lenge en ren barnediagnose. Man begynte ikke å behandle ADHD hos voksne på en systematisk måte før i 2005, som til daglig er overlege ved Kronstad DPS, Haukeland Universitetssykehus, med bistilling som førsteamanuensis ved Klinisk institutt 1, UiB.

Det betyr at det er mindre kunnskap om hva som fungerer godt for behandling av voksne med ADHD-symptomer. Mange får tilbud om medisiner, og man skal få tilbud om såkalt psykoedukasjon, det vil si å lære mer om tilstanden, hvordan den påvirker deg og livet ditt, og hvordan den kan behandles. Slike samtaler foregår vanligvis individuelt hos lege eller psykolog.

– Hvordan disse samtalene gjennomføres, og i hvilken grad, har vi relativt lite kunnskap om, sier psykiateren.

Hun og forskerkollegaene hennes ønsket å undersøke om såkalt dialektisk adferdsterapi i grupper kunne gjennomføres på lokale distriktspsykiatriske sentre (DPS), og hvilken effekt det har på voksne med diagnosen ADHD.

Halmøy forteller at de som deltok i studien var voksne som hadde fått diagnosen i senere tid, og dermed ikke har fått den oppfølgingen som mange barn med diagnosen nå har krav på, med tilrettelegging og behandling. En del av dem har likevel mestret livet godt på mange områder:

– Mange av dem er ute av arbeidslivet, eller jobber deltid. Kun en femtedel i denne studien var i fulltidsjobb eller studier, sier forskeren.

Deltagerne er hverandres "coacher"

I dialektisk adferdsterapi så lærer pasientene seg å akseptere at man har en tilstand som skaper vansker for en, samtidig som de får verktøy for å håndtere disse vanskene. Verktøyene inkluderer trening i oppmerksomt nærvær, samt bevisstgjøring og jobbing med atferdsmønstre man selv ønsker å endre. I gruppen gjør de også øvelser sammen, for å trene på spesifikke ferdigheter: 

– De lærer, sammen med andre, å styre sin oppmerksomhet mer bevisst og regulere tanker, opplevelser og følelser, blant annet, forteller Halmøy

– I gruppen gir deltagerne tips til hverandre, og terapeuten sin rolle blir å styre samtalen. Deltagerne er hverandres «coacher», sier psykiateren, og legger til at det er hennes inntrykk at pasientene får mye ut av å snakke med andre i samme situasjon.

Hver enkelt pasient får i tilknytning til fellessesjonene i tillegg en kort individuell coaching med en av gruppeterapeutene. Dette er viktig for å tilpasse behandlingen til pasientenes egne mål, samt for å øke motivasjon for hjemmeoppgavene, som en slags "pep-talk".

Forbedret livskvalitet og mindre depresjon

Gruppebehandlingen går over fjorten uker, og behandlingene i denne studien ble gjennomført i perioden 2016-2017. Til sammen deltok over 120 pasienter i studien, fordelt på i alt 7 lokale poliklinikker i Sørøst-Norge og Vestlandet. Halvparten mottok gruppebehandlingen, mens den andre halvparten fikk standard behandling (kontrollgruppen).

I forkant og etter behandlingen fikk deltagerne levert ut spørreskjema hvor de selv skulle rapportere inn i hvor stor grad de opplever ADHD-symptomer, som organiseringsvansker, og hvordan de vurderer sin livskvalitet, samt symptomer på angst og depresjon.

– Sammenlignet med kontrollgruppen opplevde de som hadde gruppebehandling bedring i ADHD-symptomer som organiseringsvansker og oppmerksomhetsvansker, evne til å regulere adferd og hyperaktivitet. De opplevde også forbedret livskvalitet og mindre depresjon, sier Halmøy.

Effekten vedvarte

De observerte ikke noe forbedring i angstsymptomer hos gruppen som fikk gruppebehandling, sammenlignet med de som fikk standardbehandlingen. Dette var ikke helt uventet, sier psykiateren:

– Det er ikke så uvanlig i psykoterapeutisk tilnærming. Det å få økt innsikt og å bli bevisst og at man starter å jobbe med noe, som eksponering for det som er vanskelig, gjør at angstnivået kan øke i perioder, sier Halmøy.

De fant heller ikke en særlig stor forbedring på evnen til å regulere følelser, noe som var litt mer overraskende. De gjennomførte imidlertid også en undersøkelse av pasientene seks måneder etter behandlingen. I den så de en forbedring av emosjonsreguleringen:

– Kanskje fjorten uker er litt kort tid for å se bedring på disse symptomene, spekulerer Halmøy.

I etterkant av den første intervensjonen fikk også kontrollgruppen tilbud om gruppebehandlingen, så ved halvt-årsoppfølgingen var det ingen kontrollgruppe å sammenligne effekten med. Fra deltakernes egenevaluering rapporterte imidlertid 9 av 10 at de fortsatt brukte verktøyene de hadde lært i gruppebehandlingen et halvt år etter.  

Øker kompetansen hos behandlere

De fleste av deltagerne i terapigruppene hadde fått tilbud om medisiner, og flere av dem tok det også. Medisininntaket skulle imidlertid være stabilt, med andre ord skulle de ha gått på disse medisinene en stund allerede. Forskerne justerte også for bruken av medisiner, sånn at de med stor grad av sikkerhet kunne si at effekten av gruppeterapien kom i tillegg til eventuell medikamentell effekt:

– Effekten var tydelig, og signifikant, bekrefter forskeren.

– Samtidig vil det alltid være individuelle forskjeller bak slike gjennomsnittseffekter. Som en oppfølging av denne studien vil vi derfor se nærmere på ulikheter i effekt, og om det mulig å si noe mer om hvem som vil ha mer eller mindre nytte av denne behandlingen, legger hun til.

En annet mål med studien var å undersøke hvorvidt det er gjennomførbart å utføre slike gruppebehandlinger på lokale poliklinikker:

– Vi har nok grunnlag for å si at dette er et tilbud som gjennomførbart og som bør kunne tilbys mer systematisk på lokale poliklinikker, sier forskeren, som allerede er i gang med en studie som undersøker innføringen av tiltaket i flere klinikker.

I den anledning arrangerer hun sammen med kolleger nå jevnlige opplæringsseminarer for nye klinikere som ønsker å starte med opp med slike terapigrupper.

– Denne mer helhetlige behandlingen har en tydelig effekt på pasientene, og en tilleggseffekt er at det øker fokuset om problemstillingene og kompetansen hos behandlerne, sier Halmøy.

Les artikkelen her: https://bmcpsychiatry.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12888-022-04356-6

Forskningen er også omtalt i BT Magasinet (for abonnementer).