Hjem
Det medisinske fakultet
Nyhet

Hrvoje håper å løse gåten rundt ondartet hjernesvulst

Hjerneforsker Hrvoje Miletic og hans team ved UiB har gjort banebrytende oppdagelser som kan gi nye svar om hva som gjør at ondartede kreftsvulster i hjernen vokser. Målet er å bedre både overlevelsen og behandlingen av hjernekreft.

Hrvoje Miletic
Professor Hrvoje Miletic ved Universitetet i Bergen er en del av det største forskningsmiljøet på hjernesvulster i Norge. Arbeidet hans kan være avgjørende for å utvikle ny og avansert behandling.
Foto/ill.:
Paul André Sommerfeldt

Hovedinnhold

Behandlingstilbudet for pasienter som rammes av alvorlig hjernesvulst har mer eller mindre stått stille de siste 20 årene. Denne kreftformen er også vanskelig å behandle på grunn av svulstens beliggenhet i hjernen og sykdommens motstandsdyktighet mot tradisjonell behandling som stråling og cellegift. Gjennomsnittlig overlevelse for denne kreftformen er kun 18 måneder.  

Har oppdaget fysiske forbindelser

Nå har professor Hrvoje Miletic og hans forskerkolleger ved UiB i samarbeid med Cleveland Clinic i USA gjort oppdagelser som potensielt kan få stor betydning. I korte trekk går oppdagelsene ut på hvordan kreftcellene kommuniserer med støtteceller i hjernen (astrocytter). Miletic har blant annet funnet ut at det finnes en fysisk forbindelse gjennom en struktur som kalles «microtubes».

– Vi har kunnet vise at denne fysiske kommunikasjonen påvirker energitilførselen og øker tumorveksten. Kreftcellene deler seg oftere, noe som fører til en aggressiv vekst i svulsten, forklarer Miletic.

Konkret har man funnet ut at astrocyttene overfører mitokondrier til kreftcellene, men akkurat hvilke mekanismer som gjør at de kobles fysisk sammen gjennom mikrotubene er fortsatt ukjent.

– Vi har en idé om hvordan dette skjer, og vi ønsker gjerne å blokkere denne mekanismen. Blant annet fordi dette spiller inn på svulstens resistens mot cellegift, forklarer Miletic.

Kan påvirke immunresponsen

Dersom man skulle klare å blokkere disse mekanismene, og “motorveiene” inn til svulsten, vil dette muligens også påvirke immunresponsen lokalt i svulsten.

– Kreftcellene trykker ned en immunrespons, men vi må først finne ut hvorfor dette skjer og hvordan vi kan ta vekk blokaden, sier professoren.

Forskningen er med andre ord fremdeles på et utforskende stadium, men potensialet er stort dersom Miletic skulle «knekke koden» når det gjelder mekanismene bak hva som forårsaker vekst i svulsten.

Miletic jobber til daglig som overlege i nevropatologi ved Haukeland universitetssykehus og har en 20 % professorstilling ved Institutt for biomedisin, UiB. Hans tilgang til pasientmateriale er en styrke for forskningen.

– Det gjør at jeg kan se på pasient-biopsier og kan bruke cellekulturer fra pasientmateriale til forskningen, forklarer han.

Vil utvikle genterapi

I tillegg til å bedre overlevelsen, har forskerne satt seg et hårete mål om å utvikle en form for genterapi som skal «forstyrre» kommunikasjonen mellom cellene og samtidig aktivere en immunrespons. Genterapi er en form for medisinsk behandling der genetisk materiale overføres til kroppsceller eller kreftceller, for å korrigere for en genfeil. Eller når det gjelder kreft, for å drepe kreftceller, blokkere kommunikasjon med mikromiljøet eller for å gjøre kroppens egne immunceller bedre på å bekjempe sykdom.

En slik behandling forutsetter at man klarer å finne ut hvilke molekyler som kan bryte forbindelsene fra kreftceller til mikromiljøet.

Hvroje Miletic legger ikke skjul på at det haster med å få til et gjennombrudd i forskningen på hjernekreft.

– Man trenger banebrytende oppdagelser innen basalforskning for å komme videre i behandlingen. Man har prøvd mye på hjernekreft, spesielt når det gjelder målrettet behandling, men ingen gjennombrudd er kommet så langt, sier Miletic.