Mye å feire på det nye stamcellesenteret
Forskere ved Bergen senter for medisinsk stamcelleforskning (BSMS) samlet seg nylig for å feire betydelige tildelinger til forskning og infrastruktur – og ikke minst at senterets første artikkel er kommet på trykk i Nature.
Hovedinnhold
BSMS, som nylig er etablert i syvende etasje på BBB, huser flere forskningsgrupper som samarbeider tett om stamcelleforskning. Dette nye senteret er drevet frem av forskere fra både UiB og HUS, med uvurderlig støtte fra Trond Mohn Forskningsstiftelse gjennom tildelinger til Mohn forskningssenter for regenerativ medisin (MRCRM) og Mohn forskningssenter for psykoselidelser (MRCP).
Mange av gruppene ved senteret benytter hiPSC-modeller av hjernen, også kjent som "mini-hjerner", for å studere ulike sykdommer. Disse modellene lages ved å omdanne hud- eller blodceller til stamceller, som deretter differensieres til ulike typer hjerneceller. Disse hjernecellene dyrkes så over lang tid i laboratoriet, der de danner små klumper av celler som ligner små “mini-hjerner”.
12 millioner fra FRIPRO til forskning på brystkreft
Professor Lars A. Akslens forskningsgruppe ved CCBIO fikk nylig 12 millioner kroner fra FRIPRO for å studere nerver sin rolle i brystkreft. Til dette prosjektet kombineres avanserte vevsanalyser med utvikling av cellemodeller. Sammen med forsker Heidrun Vethe nådde han helt til topps i en knallhard konkurranse om midlene i kategorien “Forskerprosjekt for erfarne forskere”. Professor Akslen sin gruppe bruker stamcelleforskning til å frembringe ulike typer nerveceller og mini-hjerner som modeller for nervøse svulster, og denne delen av prosjektet vil bli utført på BSMS.
Artikkel i Nature blir senterets første publikasjon
Professor Erik Johnsens forskningsgruppe bruker også mini-hjerner, men i en annen sammenheng: de studerer hvordan hjernen til pasienter med schizofreni fungerer, og hvorfor responsen på medisiner varierer i denne pasientgruppen. En av Johnsens postdoktorer ved BSMS, Sadaf Ghorbani, er for tiden på utveksling ved Yale University, et opphold som er muliggjort gjennom MRCRM-tildelingen. Hun er nå medforfatter på en studie som har blitt publisert i Nature, og denne publikasjonen er den første som offisielt går ut fra BSMS.
Sadaf og hennes kollegaer i USA har undersøkt effekten av sjeldne genetiske varianter av NRXN1, et gen som spiller en avgjørende rolle i kommunikasjonen mellom nerveceller og som er et risikogen for schizofreni og andre neuropsykiatriske sykdommer. Ved å bruke blant annet mini-hjerner i sine undersøkelser fant de at mutasjoner i NRXN1 kan ha motsatte effekter avhengig av celletypen – i noen tilfeller svekkes signalene mellom nervecellene, mens de i andre tilfeller forsterkes.
Disse banebrytende funnene kan ha stor betydning for hvordan man arbeider med å utvikle persontilpasset behandling for slike komplekse hjernesykdommer i fremtiden.
10 millioner til en pre-GMP lab ved BSMS
I tillegg til den voksende forskningsaktiviteten ved BSMS, vil også et pre-GMP-laboratorium snart etableres i senterets lokaler. Dette laboratoriet er tilknyttet Ex vivo-fasiliteten ved Haukeland universitetssykehus og har nylig mottatt 10 millioner kroner fra Forskningsrådets infrastrukturtildeling, som del av ATMP Norway prosjektet, hvor Einar K. Kristoffersen inngår som nestleder (3). Forskere som utvikler avanserte terapier (gen-, celle- og vevsterapier) kan bruke pre-GMP-laben til å utvikle og teste protokoller for senere bruk i Ex vivo-fasiliteten, som har svært strenge krav til renslighet, da de her skal dyrke celler og celleprodukter som skal brukes som medisin.
Den nye pre-GMP-laben vil bli lokalisert i syvende etasje på BBB, tett integrert med BSMS, og det er ventet at flere av gruppene ved BSMS vil ha stor nytte av pre-GMP-laben.
Professor Cecilie Bredrup er leder for Innovasjon ved K1 og en av pådriverne bak BSMS.
– Dette er svært gledelige nyheter. FRIPRO-midlene gir en unik mulighet til å utforske innovative og ambisiøse prosjekter med stort potensial, og publikasjonen i Nature bekrefter den høye kvaliteten på forskningen i senterets tilknyttede grupper. Investeringen i infrastruktur til den nye GMP-laben vil ytterligere styrke senterets kapasitet til å drive fremragende forskning med internasjonal betydning, sier hun.
Instituttledere ved K1 og IBM, Christian Vedeler og Frode Berven, er med i styret for senteret og de stemmer i:
– BSMS er en viktig del av stamcelleforskningen i Bergen og er med på å bygge bro mellom det kliniske miljøet og den basale forskningen. Senterets arbeid har et stort translasjonelt potensial, og kan på sikt komme mange ulike pasientgrupper til gode. Disse tildelingene er en tydelig anerkjennelse av forskningen som gjøres her. Vi er stolte av våre forskere, som publiserer i verdensledende tidsskrifter som Nature, og av den innovasjonen som nå får enda bedre rammevilkår», sier Christian Vedeler.
