Nyliberal transformasjon av landskap i Appolonia, Ghana: Meningsskapende fremtider og produksjonen av livsverdener

Masteroppgave levert ved Institutt for sosialantropologi, våren 2019.

Av: Lauritz Isaksen
Veileder: Professor Bjørn Enge Bertelsen

Fra januar til slutten av juni 2018 bodde og gjorde jeg feltarbeid i Appolonia — et sted som kan omtales som en semi-urban landsby. Appolonia Landsby har solgt tidligere landsbyland til et av verdens største private byutviklingsselskap, Rendeavour, som nå er fullt i gang med å bygge ut utopiske fremtider i form av den private byen Appolonia City. Oppgaven stiller seg dermed spørsmålet: ut fra et livsverdenperspektiv, hvordan forstår og uttrykker mennesker i både Appolonia Landsby og Appolonia City meningsfylte fremtider?

Oppgaven vil greie ut om en historisk kontekst med hensyn til politisk klima og politikkens forhold til utviklingsprosjekter, som kan sammenlignes med Appolonia City. Utvikling har hatt stor betydning for Ghana som nasjon etter at de fikk sin uavhengighet fra Storbritannia i 1957, og etter Kwame Nkrumah—Ghanas første president etter uavhengigheten—overtok makten (Obeng-Odoom 2012, Mischer 2012). I tillegg til dette vil jeg å presentere Rendeavour, moderselskapet til Appolonia Ltd. Er utbyggingen av Appolonia et nytt fenomen eller inngår det som en del av en kontinuitet? Oppgaven vi deretter omhandle transformasjonen av det romlige ved utbyggingen av Appolonia City. Kjøpet, overrekkingen av landet til Rendeavour og utviklingen fører til endrede forhold til land både blant befolkningen i landsbyen, men også for arbeidere og innflyttere i Appolonia City. Hvordan endres forholdet til land og hvordan konseptualiserer mennesker nettopp denne transformasjonen? Jeg vil med på bakgrunn av dette undersøke hvordan utviklingen av Appolonia City er med på å skape—og forsterke—to distinkte ulike fremtider som på hver sin måte skaper mening i menneskers liv (Jackson 2013). Utbyggingen forsterker allerede to eksisterende livsverdener i Ghana, middel- og øvre middelklassen har en egen livsverden, mens «fattige» i for eksempel Appolonia landsby innebærer en annen livsverden. Til slutt utforsker jeg spørsmålet: (2) i hvilken grad er det rom for å forstå nyliberale utviklingsprosjekter som generative og skapende? Dette vil jeg utforske gjennom å se på nyliberalismens rolle i Appolonia City, og hvordan det nyliberale har muligheten til å manifestere seg i former av murer, sikkerhet og arkitektur. Skaper nyliberalismen strukturer som undertrykker den lokale befolkningen (Caldeira 1996, Laterza 2016), eller finnes det flere dimensjoner av det nyliberale? Jeg ønsker å besvare dette spørsmålet, samtidig som jeg ønsker å vise hvordan det nyliberale også kan forståes som meningsskapende gjennom det å
fungere generativt på den lokale befolkningen.