Homing og tilhørighet i utlandet: En etnografisk reise gjennom nordmenns hverdagsliv i Sjømannskirken i Pattaya

Masteroppgave levert ved Institutt for sosialantropologi, vår 2025.

Av: Karoline Helland Thingvold
Veileder: Postdoktor Ola Gunhildrud Berta

Denne masteroppgaven tar for seg hvordan homing og tilhørighet skapes og opprettholdes blant nordmenn i Sjømannskirken i Pattaya, Thailand. Studien tar utgangspunkt i et sosialantropologisk perspektiv, og ønsker å belyse hvordan mennesker i diaspora aktivt søkte og skapte tilhørighet gjennom materiell, kulturelle og symbolske praksiser knyttet til hjem, språk og identitet. Analysen er forankret i sosialantropologiske begreper som homing, diaspora, transnasjonalisme, liminalitet og argumenterer for at tilhørighet og homing prosesser ikke er statisk, men forhandles og skapes i møte med hverdagslige praksiser. Studien er basert på sosialantropologisk teori og tematiserer hvordan sosiale, kulturelle og språklige praksiser bidrar til konstruksjon av hjem sett i en transnasjonal kontekst. For mange fungerte kirken som mer enn bare et sted for trygghet eller et sikkerhetsnett i utlandet, men også som sosial møteplass, og et sted hvor hverdagen både får mening og struktur. Her sto rutiner, fellesskap og aktiviteter sterkt. Dette var med på å gi flere av informantene en følelse av normalitet og stabilitet i en ellers liminal livssituasjon, en livssituasjon hvor man verken fult tilhører Pattaya, eller Norge. Språket, med vekt på norsk humor, fremsto sentralt i knyttet til tilhørighet. Humoren var ikke bare som en måte å utrykke seg på, men også en del av de kulturelle koderammene som var med på å stryke fellesskapet. I denne sammenhenger fungerte språk som et kommunikasjonsverktøy, samtidig som det også var et redskap for både sosial tilpassing og kulturell vedlikeholdelse. Gjennom oppgaven belyses det hvordan informantene ved sjømannskirken bidro til å skape et transnasjonalt rom hvor de kunne opprettholde deler av sin norske identitet. Dette er med å illustrere hvordan tilhørighet og identitet er knyttet til dynamiske prosesser, og kontinuerlig kan forhandles, samt gjenskapes i møtet med det kjente og ukjente. Studien argumenterer for hvordan hjem, identitet og tilhørighet ikke alltid begrenses til det å være fysisk hjemme i hjemlandet, eller i en privat sfære, men kan eksistere i et transnasjonalt rom. Dette er med å vise til betydning, samt forståelse av homing og identitet som dynamiske og kontekstavhengige prosesser.