Hjem
HMS-portalen
Risikovurdering, Biologiske faktorer

Risikovurdering av biologiske faktorer og genmodifiserte mikroorganismer

Arbeidsgiver skal vurdere om det kan være fare for at arbeidstaker utsettes for biologiske faktorer.

Hovedinnhold

Kan aktiviteten medføre fare for arbeidstakers helse eller sikkerhet, skal eksponeringen kartlegges og det skal vurderes hvordan eksponeringen finner sted. Både smitterisiko og andre helsefarer skal vurderes. På dette grunnlag skal arbeidsgiver risikovurdere forholdene (Forskrift om utførelse av arbeid § 6-1).

Risiko for smitteoverføring

Risikoen for smitteoverføring henger sammen med graden av kontakt med blod eller andre kroppsvæsker. Det er ingen risiko for smitteoverføring ved kontakt med blod på uskadet hud. Stikkskader regnes som den vanligste form for smitteoverføring.

Vurdering av smittekilde, smitterisiko og behandling

Ved eksponering av blod, kroppsvæsker og andre biologiske faktorer skal forebyggende behandling vurderes når:

  • Smittekilden er bærer av en human patogen organisme som den skadde ikke er vaksinert mot
  • Smittekilden er Lentivirale /Retrovirale vektorer (virus) i forbindelse med GMM arbeid
  • Smittekilden er forsøksdyr
  • Risikovurderingen tilsier høy risiko
  • Smittekilden er ukjent

Ved kontakt med kroppsvæsker

For smitteoverføring ved stikkskader på kontaminert kanyle er risikoen for  

  • Hepatitt B 10 - 30%,
  • Hepatitt C 3-5%
  • HIV ca. 0,3%. I Norden er det aldri påvist overføring av HIV ved stikkskader.

I Norge er forekomsten av Hepatitt B og C størst blant injiserende stoffmisbrukere. Forekomsten av HIV-positive er størst blant personer fra Afrika og Sørøst-Asia. Det har vært en økning av smitte blant homoseksuelle de siste årene, mens for injiserende misbrukere er det liten nysmitte. Sjansen for at en pasient er smittet av Hepatitt B, C eller HIV vil derfor være lav, hvis han/hun ikke tilhører en av disse risikogruppene.

Ved bruk av Retrovirale / Lentiviralte vektorer (virus) i forbindelse med arbeid med genmodifiserte mikroorganismer

Smitteoverføring ved injeksjon fra stikk og kuttskader står for den høyeste risikofaktor for smitteoverføring når en arbeider med Lentivirale vektorer i laboratoriet. Den andre form for eksponeringsfare er fra luftbårne aerosoler via luftveiene blant annet på grunn av søl eller for hard pipettering.

Eksponering kan føre til engangsinfeksjoner med overføring av viralt genetisk materiale som kan resultere i:

  • mutasjoner
  • utvikling av oncogenese
  • generering av replikasjons kompetente Lentivirus (RKL)

Ved arbeid med human patogene bakterier og virus

Smitteoverføring ved stikk og kuttskader ved direkte eksponering av bakterier og virus anses som høy.

Eksponeringsfare er avhengig av type patogen og dette må evalueres for hver type.

Ved arbeid med cellelinjer

Den største faren for eksponering ved arbeid med cellelinjer er forekomst av sykdomsfremkallende agens. Kommersielt tilgjengelige cellelinjer er testet for et spekter av potensielle sykdomsfremkallende virus og bakterier. Cellelinjer som er infisert med agens som kan fremkalle moderate sykdommer er merket med et høyrere risikonivå (BSL 2). Leverandører av cellelinjer anbefaler at alle cellelinjer, selv om de er merket som BSL 1, blir behandlet som potensielt smittebærer på BSL 2 nivå, siden de ikke kan teste for alle typer virus og bakterier.

Jo nærmere genetisk likhet cellelinjen har med mennesket, jo høyere risiko er det for smitteoverføring. Dette skyldes slektskap til verten og de humane immunologiske responsfaktorene. Humane cellelinjer innebærer derfor størst risiko. Andre faktorer som også spiller inn og som må vurderes er konsentrasjonen av celler og antall cellelinjer en er blitt eksponert for.

Risiko for smitteoverføring av celler utviklet fra humane eller andre dyrearter regnes som minimal.

Ved arbeid med forsøksdyr (mus og rotter)

Infeksiøse agnes kan overføres ved skade i hud, via luftveiene ved hjelp av aerosoler som kan oppstå ved for eksempel rengjøring av bur eller dyrenes egen aktivitet. Smitte kan også overføres ved operasjoner og disseksjoner.

 Mulige eksponeringsfarer:

  • Utvikling av allergi mot forsøksdyrene
  • Zoonoser (infeksjonssykdommer som kan ligge latent hos dyret. Noen av disse kan være meget farlig for mennesker)
  • Injisering av agens som skulle vært injisert i forsøksdyret, for eksempel kreftceller, cytostatika, annen form for behandling)

Risikovurdering av eget arbeid

Arbeidsoperasjonene skal risikovurderes.

Diverse skjema for risikovurdering

Alle skal ha nødvendig kunnskap om de ulike biologiske faktorene de kommer i kontakt med gjennom sitt arbeid.

Det anbefales å ha en samlet oversikt med informasjon om cellelinjer og mikroorganismer som brukes i laboratoriet.

Stoffkartotek

For helsefarlig biologisk materiale skal det utarbeides informasjonsblad som inneholder opplysninger om navn, leverandør, helseskadelige egenskaper, smittefare, m.m.

Universitetet i Bergen har utarbeidet et rapporterings-skjema som kan benyttes. Lenke til stoffkartoteket finnes på HMS-portalen

Komite for biosikkerhet

Det er etablert en komite for biosikkerhet. Komiteen skal være et rådgivende organ ved UiB i forbindelse med bruk av biologiske risikofaktorer og genmodifiserte organismer. Komiteen skal rådgi enheter i forbindelse med godkjenninger og søknader, påse at regelverk til enhver tid er oppdatert og bistå ved spørsmål om risikovurdering.

Henvendelser til komiteen kan gjøres via selvbetjeningsportalen UiBHjelp.

Alenearbeid

Arbeid med potensiell risiko for alvorlig smitte bør unngås utenom normal arbeidstid.

Er dette likevel påkrevd, må den ansatte ha diskutert dette med sin nærmeste leder. I fellesskap må de finne en løsning som fungerer, dette kan for eksempel være:

  • Tidspunktet er bestemt
  • En kollega er i nærheten
  • Mobil eller annen form for varsling må være tilgjengelig
  • Leder får beskjed når arbeidet er utført

Se for øvrig: Alenearbeid i risikofylt arbeidsmiljø