Hjem
Institutt for global helse og samfunnsmedisin
Nyhet | Utdanning

Konsultasjonskurs i allmennmedisin

Hvordan kan du som medisinstudent bruke all kunnskapen du har tilegnet deg om sykdommer, skader, diagnostikk og behandling de første fem årene på studiet for å møte akkurat den pasienten du nå har foran deg i en konsultasjon?

Samling av studenter under konsultasjonskurset i allmennmedisin
Foto/ill.:
Guri Rørtveit

Hovedinnhold

Mandag 30. januar var oppstarten for et todagers kurs der medisinstudenter i ellevte semester (MED 11) fikk prøve seg på konsultatasjonstrening. 80 kursdeltakere ble delt inn i grupper på fire personer, og instruert til å simulere en konsultasjonssituasjon der lege møter pasient.  

Satt sammen i et rollespill

 
– Kurset er lagt til første og andre dag i semesteret. Vi kaller det konsultasjonskurs. Det består av noe teori, men hovedsakelig av øvelser i hvordan man skal håndtere en konsultasjonssituasjon. Vi ønsker å holde kurset på dette stadiet av studieløpet da det er ment som et forberende kurs for studentene før de skal ut i praksis i allmennmedisin, sier Knut Eirik Ringheim Eliassen fra Fagområde for allmennmedisin (FAM). Sammen med professor Stefan Hjörleifsson er Eliassen faglig ansvarlig for dette kurset. 

Eliassen mener at timingen er riktig for studentene å ta dette kurset nå. 

–  Nå har de gått fem år i medisinstudiet, og lært seg masse om sykdommer, diagnostikk og behandling. De kan en hel del om kommunikasjon, og det å snakke med folk. Det kan likevel være lurt å øve på å sette dette i et system slik at de kan bruke kunnskapen de har tilegnet seg til møte med pasient. 

Hjörleifssson mener også at kurset er viktig læring for studentene i denne fasen av studiet, og at de storkoste seg mens kurset pågikk. 

– Studentene ble satt inn i øvelser der de bytter på roller som lege og pasient. Gruppen på fire besto av én lege, én pasient og to observatører. Observatorenes rolle er å gi tilbakemeldinger. Når konsultasjonen er ferdig, bytter man om rollene. De blir altså fire rundt et lite bord, og får tilbakemeldingene direkte. Hvordan klarte Jonas seg i dette intervjuet? Var Lise flink til å stille spørsmål? Vi blir litt nervøse når vi blir spurt på den måten, fordi spørsmålene setter oss ut av komfortsonen. Samtidig er det veldig gøy da det ikke er rom for å forholde seg passiv i en slik setting, sier Hjørleifsson.

Ti vitenskapelige ansatte er med på kurset som veiledere, de fleste erfarne fastleger. Deres jobb er å sitte med og gi tilbakemeldinger til studentene i rollespillet. 

 – Vi investerer mye i dette kurset. Ti veiledere fordelt på tjue bord. Det betyr at hver veileder kun har to grupper å forholde seg til, og har derfor mulighet til å gi studentene gode tilbakemeldinger. 

Eliassen sier at kurset er ment for alle studenter i kullet, ikke kun de som skal jobbe med allmennmedisin.

–  Det passer veldig godt i en ramme for konsultasjon hos fastlege eller på legevakt, men samtidig vil teknikkene og metodene som studentene får opplæring i kunne brukes i alle pasientmøter. 

Stefan Hjørleifsson og Knut Eirik Ringheim Eliassen

Stefan Hjörleifsson og Knut Eirik Ringheim Eliassen

Foto/ill.:
FAM

Interesse for hele mennesket


Det studentene skal læres opp i kalles for pasientsentrert metode. Det betyr at de ikke utelukkende kun skal interessere seg for sykdommen til pasientene de møter, men også personene med sykdommen. 

– Kommer du til legen din med mageproblemer, skal ikke legen kun bry seg om bukspyttkjertelen din, men også om deg og hvordan du har det. Konsultasjonen skal være personsentrert, sier Hjörleifsson.

Eliassen sier at hovedmålet med kurset er at studentene i løpet av konsultasjonen skal kunne komme fram til videre tiltak sammen med pasienten innenfor den begrensede tidsrammen som en konsultasjonssituasjon skal være i.

–  Man skal ta med seg alt man har lært i løpet av fem år, og bruke denne kunnskapen når du møter den enkeltpersonen som sitter foran deg. I løpet av en liten halvtime skal legen bestemme seg for om pasienten skal innlegges, viderehenvises eller sendes hjem. Det er ikke muilg å ta dette kurset før man er kommet så langt studieløpet fordi man må ha nok kunnskap før man kan foreta disse vurderingene, sier Eliassen. 

I øvelsen varer konsultasjonen kun i sju til ti minutter. Når studentene går ut i praksis, vil tiden naturligvis bli lengre. 

– Vi har valgt å gjøre tiden kortere i kurset fordi vi mener at man lærer like mye av å få tilbakemeldinger, og diskutere som å gjøre oppgavene. Det vi vil unngå er at man bruker for mye tid på oppgaveløsning og for lite tid på refleksjon og feedback. Når de møter ekte pasienter i en reell konsultasjonsituasjon vil de kunne få mer tid og være enda mer forberedt.