Møt folk på II - Noeska Smit

Dette sier Noeska Smit, vår nye førsteamanuensis, om det beste ved å bo og jobbe i Bergen. I denne videoen forteller hun om sin forskning og om verktøy hun utviklet for å hjelpe medisinstudenter forstå kompleks anatomi. Vi ønsker vår nye kollega velkommen, og for å lære henne å kjenne enda litt bedre lurte vi på:

- Kan du fortelle oss litt om bakgrunnen din før du kom til UiB:
- Etter videregående skole var jeg ikke så interessert i å gå på universitetet og ønsket å gjøre noe praktisk for å hjelpe folk. Av den grunn jobbet jeg som radiograf på et sykehus i tre år. Dette var en kombinasjon av arbeid og skole, men etter at jeg fikk sertifikatene mine, ønsket jeg å gjøre mer. CT- og MR-skannerne inneholdt arbeidsstasjoner med programvare som lar deg lage 3D-rekonstruksjoner fra dataene som vanligvis visualiseres som 2D-skiver først. Dette fascinerte meg, så jeg bestemte meg for å studere Computer Science ved Delft University of Technology i Nederland, som spesialiserer seg på Computer Graphics og Visualization. Jeg har avlagt doktorgrad i medisinsk visualisering fra samme universitet, på temaet å skape og sette i verk en 3D-virtuell atlas av bekkenet for å bistå i medisinsk utdanning og kirurgisk planlegging. Jeg føler at jeg fortsatt hjelper folk, men litt mer indirekte enn når jeg var en radiograf.

- Hvorfor valgte du å søke om en stilling her?
- Det er flere grunner til at jeg søkte på en stilling her i Bergen, men den primære var at visualiseringsforskningsgruppen her er svært kjent i visualiseringssamfunnet internasjonalt. Det er ikke så mange grupper med så sterk innsikt i min hovedinteresse, medisinsk visualisering. For eksempel er det et veldig kult tverrfaglig forskningssamarbeid her i MedViz-klyngen, som knytter seg til mange områder innen biomedisinsk og klinisk forskning. Nå er det også et helt nytt medisinsk bilde- og visualiseringssenter, som jeg gleder meg til å være aktiv i. I tillegg til alt dette er menneskene her og byen kjempebra. Jeg kom hit på et forskningsbesøk for en måned i 2015, og følte meg veldig raskt hjemme.

- Hva er kjernen i ditt forskningsprosjekt?
- Jeg er involvert i mange forskjellige forskningsprosjekter, men mesteparten av tiden involverer de et nært tverrfaglig samarbeid mellom visualiseringsforskere, medisinske forskere og klinikere. Et typisk scenario er at det er et klinisk problem, for eksempel en høy frekvens av nerveskade under operasjonen, og vi ser etter måter å bidra til å løse dette problemet ved hjelp av visualiseringsteknikker for å visuelt kode informasjon fra medisinske bildedata på en effektiv måte. Etter å ha utviklet disse visualiseringsteknikkene, evaluerer vi dem med klinikerne eller medisinske forskere.

- Hvis du skulle forklare din forskning til en 10-årig, hva ville du si?
- Vi lager dataprogrammer som hjelper leger med å hjelpe pasientene på en bedre måte. Vi gjør dette ved å se på hvilke slags problemer vi kan hjelpe dem med å løse, og hvilken type data de får, for eksempel fra CT- eller MR-skannere. Så tar vi bildene som kommer fra disse skannerne, og gjør andre bilder basert på disse, for eksempel ved å stable dem ovenpå hverandre og lage en tredimensjonal modell av pasienten i datamaskinen. Vi bruker disse nye bildene i interaktive programmer, slik at leger kan bruke disse for å diagnostisere sykdommer eller planlegge operasjoner.
 
- Eventuelle "kultur-sjokk-erfaringer" du vil dele?
- I Nederland er det vanlig å gi noen du kjenner tre kyss på kinnene hvis du ikke har sett dem på en stund, og er glad for å se dem igjen. Da jeg kom hit for å starte jobben min (etter forskningsbesøket året før), hilste jeg folk som dette, og dette ble møtt med blandede reaksjoner :) Gjennom årene har jeg funnet ut at noen foretrekker å gi et håndtrykk, en klem, bare to kyss, eller til og med ingenting, men på dette punktet vet jeg aldri lenger hva som passer for hvilken kultur. En annen ting er at i Nederland må du alltid ta kake på jobb på bursdagen din (eller tett før eller etter om det er i helgen), enten 'hjemmelaget' eller butikk. Så langt på jobb tror jeg jeg er den eneste som gjør dette, selv om jeg antar at det ikke er klager på det blant kollegene mine:)

Velkommen til instituttet, Noeska!