Slik skal Norge lagre CO2 under havbunnen i Nordsjøen
Gjennom Northern Lights-prosjektet skal CO₂-lagres i et evighetsperspektiv i enorme formasjoner under havbunnen i Nordsjøen. Flere fagmiljø ved UiB er involvert i det første norske karbonlagringsprosjektet.
Kabonlagring
Hovedinnhold
Forskning viser at havbunnen utenfor kysten av Norge er godt egnet til å lagre CO₂. Det er heller ikke mangel på plass; Det er beregnet at 1000 år med norske utslipp fint skal få plass i formasjonene.
CO2-håndtering innebærer å fange, transportere og lagre CO2 fra for eksempel kraftproduksjon eller industriprosesser. De neste årene skal Norge starte karbonlagringsprosjekter som ifølge regjeringen vil koste 25 milliarder kroner.
Gjennom Northern Lights-prosjektet skal CO₂ fanget ved forskjellige industrianlegg pumpes ned til permanent lagring i en brønn. Konseptet ble presentert for media mandag 19. oktober 2020.
SINGEL OG SAND: Stipendiat Malin Haugen ved Institutt for fysikk og teknologi gjenskaper geologien under Nordsjøen i en spesialutviklet rigg.
Kunnskapsgrunnlaget stammer fra produksjon av norsk olje og gass. CO2 kan blant annet fanges fra eksosgass på kraftverk og i industriproduksjon.
Det er også mulig å skille ut CO2 direkte fra naturgass.
Trygg lagring
Det er mulig å lagre store mengder CO2 på norsk sokkel, men skal dette ha en hensikt må dette skje på en måte som hindrer at gassen lekker ut i atmosfæren.
Under havbunnen finnes det store reservoarer på dyp som gir egnede trykk- og temperaturforhold og som hindrer at CO2 beveger seg oppover stein- og sandlagene mot havbunnen.
– Brønnen 31/5-7 Eos skal være egnet til dette, og volumet er fantastisk stort. I kubikk tilsvarer rommet det volumet vi får om vi starter på Torgallmenningen, drar 150 meter opp i luften og så fortsetter 30 kilometer sørover - til Halhjem ferjekai. Dette er en - 1 - brønn. Bare tenk nå vi tar i bruk flere, sier professor Martin Fernø ved Institutt for fysikk og teknologi.
- Les mer: Oljedirektoratet har laget et atlas som viser lagringsmuligheter på norsk sokkel.
For å forsvare den høye kostnaden, har grunnforskningen til tverrfaglige forskningsmiljøer vært avgjørende for å kunne gå videre.
Matematikere, kjemikere, fysikere og geologer har vært involvert i forskningen. Northern Lights-prosjektet utvikles av Equinor i samarbeid med Shell og Total. Et særtrekk med prosjektet er at alle data om brønnen og formasjonen blir delt med alle fra første dag.
– Et megaprosjekt for Norge. Dataene vil føre til mer forskning på CO₂-lagring. Med dette kan vi søke om finansiering fra Forskningsrådet, industrien og EU, sier professor Atle Rotevatn ved Institutt for geovitenskap.
Prosjektdirektør Sverre Overå i Equinor sier delingen betyr at forskerne vil få verdifulle data å forske på, samtidig som selskapene kan være trygg på at lagringen er trygg.
Oppstart i 2024
Pionerprosjektet legger opp til at klimagassen skal fanges opp i forbindelse med sementproduksjon og avfallshåndtering. Så skal den fraktes med skip til Øygarden utenfor Bergen før den føres i rør ut i Nordsjøen. Der blir den injisert flere kilometer ned i grunnen.
Prosjektet ble lansert for pressen ved Insitutt for fysikk og teknologi den 19. oktober 2020. Prosjektledelsen legger opp til at den første klimagassen skal strømme ned formasjonen i løpet av 2024.
To rigger er spesialbygget for å kunne simulere og måle hva som skjer når klimagassen sprøytes inn i formasjonene. Ulike grader av sand benyttes for å gjenskape forholdene under Nordsjøen. Gjennom egne ventiler kan gass sprøytes inn for å se hvordan gasslommene utvikler seg, og hvordan CO2 reagerer i møtet med havvann og geologi.
Noreg har forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med 50-55 prosent innen 2030.
– For at verden skal nå målene vi har forpliktet oss til i Parisavtalen, må vi fange og lagre CO2 i stort omfang. Ikke alle utslipp kan kuttes gjennom å ta i bruk fornybar energi. I flere industriprosesser, som for eksempel i produksjon av sement, er CO2-fangst og -lagring den eneste teknologien som kan kutte utsleppene, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.
CO₂-lagring i Norge
- Regjeringen vil bidra til å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO₂ og legge til rette for en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndtering i Norge som gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv.
- Regjeringen foreslår midler til forskning og utvikling, Teknologisenter Mongstad og Gassnova SF i tillegg til støtte til investering i Langskip, en stortingsmelding om fangst og lagring av CO2.
- Regjeringen foreslår å realisere Norcem som første CO2-fangstprosjekt og deretter Fortum Oslo Varmes fangstprosjekt, under forutsetning av at Fortum Oslo Varme får tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder. Northern Lights skal gjennomføre CO2-transport og lagring.
