Olje- og energiminister Terje Aasland besøker BOW

Verden har et stort behov for forny barkraft. Vind og spesielt havvind er en av kildene til fornybar kraft der Norge har et stort potensial og store mål. I 2022 la regjeringen frem sin havvindstrategi, der det blant annet er mål om at Norge har gitt konsesjon til 30 gigawatt (GW) vindkraftkapasitet til havs innen 2040. For å nå dette målet må det bygges rundt 1.500 vindturbiner. 

UiB tilbyr lavterskel havvindkurs på nett

Universitetet i Bergen(UiB) og Bergen Offshore Wind Centre (BOW) vil være en viktig bidragsyter for at Norge skal nå sine havvindmål. I møte med olje- og energiminister Terje Aasland trakk rektor Margareth Hagen frem viktigheten av UiBs forskningsbaserte disiplinfag som grunnlag for BOW og for at vi som nasjon lykkes med havvindsatsingen. 

-    UiB og regjeringen har samme ambisjon for havvind. Norge skal være verdensledende, det skal også UiB. Ved UiB har vi sterke disiplinfag som bidrar innen flere viktige områder av Norges havvindsatsing. Vi har også fremragende forskere, deriblant professor Cristian Guillermo Gebhardt som er direktør ved BOW. Han er den eneste i Nord-Europa som er tildelt ERC Consolidator Grant innen havvind, sa Hagen innledningsvis. 

Havvind er mer enn bare vindturbinen

UiBs styrke som et breddeuniversitet med flere verdensledende forskningsmiljøer ble også trukket frem av Gebhardt da han beskrev styrkene til BOW. 

-    Noe av det unike med BOW er at vi kan se på flere sider ved havvind samtidig. Vi jobber f.eks. innen juss, marine økosystemer, smart overvåking, havbunnforhold og befolkningens holdning til havvind. Vårt mål er å samle disse fagfeltene og utvikle et rammeverk med anbefalinger og konklusjoner som kan brukes for å etablere og regulere havvind, sa Gebhardt. 

STOR UTBYGGING: Europa har planer om å bygge ut 450 GW havvind frem mot 2050. Det skaper en rekke muligheter og utfordringer som må løses. UiB og BOW skal bidra med kunnskap om utfordringer både under og over havoverflaten.

Foto/ill.:

Kristin Guldbrandsen Frøysa/UiB

Videre var Gebhardt opptatt av at kunnskapen som BOW skaper må videreutvikles og deles. I samarbeid med Havforskningsinstituttet, NORCE, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, leder Gebhardt og BOW en søknad om Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME). Initiativet er kalt Offshore Wind 2040, eller bare OW2040.  

-    Europa har et mål om å installere 450 GW havvind. Bare i Norge har vi teoretisk potensiale til å produsere nok havvind til å dekke 10 ganger målene i European Green Deal. Her kan Norge gå foran, og ved å skape et nasjonalt havvindmiljø på Sør-Vestlandet styrker sin posisjon innen havvind globalt, sa Gebhardt. 

Juridiske avklaringer

Et av områdene som må utvikles videre er jussen knyttet til havvind. Her jobber BOW og bl.a. førsteamanuensis Ignacio Herrera Anchustegui ved Det juridiske fakultet med flere viktige problemstillinger. 

- Vi arbeider mye med konsesjonsprosesser i Norge ut fra et komparativt perspektiv, et miljøperspektiv og ikke minst arealplanlegging til havs, sa Anchustegui. 

BOWs arbeid, inkludert de juridiske utfordringene knyttet til havvind, ble mottatt med både begeistring og ettertanke hos olje- og energiminister Terje Aasland. I tillegg trakk Aasland frem viktigheten av å dimensjonere utdanningstilbudet innen høyere utdanning, slik at vi når våre ambisiøse havvindmål. 

SYDPOLEN: Olje- og energiminister Terje Aasland rakk også en tur til Sydpolen under sitt besøk på UiB. Fra venstre: Emilie Byermoen, Ignacio Herrera Anchustegui, Endre Tvinnerheim, Cristian Guillermo Gebhardt, Tor Eldevik, Kristin Guldbrandsen Frøysa, Terje Aasland og Margareth Hagen.

Foto/ill.:

Jin Sigve Mæland/UiB