Prestisjefylt forskningsfinansiering til forskning på tordenskyer
Professor Martino Marisaldi mottar ERC Advanced Grant, bestående av 3,5 millioner euro, til sin forskning på hvordan lyn oppstår – en av de lengst uløste gåtene innen atmosfærisk elektrisitet.
Hovedinnhold
Professor Martino Marisaldi har i mange år forsket på energirik stråling fra tordenskyer og deres rolle i tordenskyenes elektrodynamikk. Nå mottar han ERC Advanced Grant, bestående av 3,5 millioner euro, til sin revolusjonerende forskning som kan endre vår forståelse av atmosfærisk elektrisitet.
—Jeg er ekstremt glad og stolt. Dette prosjektet kommer til å ha en grunnleggende betydning for meg, forskningsgruppen og våre samarbeidspartnere, ved at det sikrer mange år med spennende forskning, sier Marisaldi.
Når han ser tilbake bygger prosjektet på 20 år med hardt arbeid, som startet med den italienske AGILE-satellitten i 2007 – som vekket hans nysgjerrighet for dette feltet. Deretter UiB-forskning gjenom ASIM-oppdraget og ALOFT-kampanjen som ga de første banebrytende resultatene som ENLIGHTEN-prosjektet bygger på.
Hvordan oppstår lyn?
Professor Martino Marisaldi har en imponerende bakgrunn innen fysikk og teknologi, med spesialisering i høyenergi stråling og atmosfærisk elektrisitet. Han beskriver feltarbeidet med NASAs forskningsfly i 2023 som en av karrierens mest spennende vitenskapelige opplevelser.
– Spesielt er jeg er beæret over å ha vært en del av ALOFT, som var det siste eksperimentelle initiativet til Birkelandsenteret for romforskning. Det har vært avgjørende for at vi nå har kommet i posisjon til å motta ERC Advanced Grant.
– Jeg er også svært takknemlig for teamet ved Universitetet i Bergen som støttet meg i forberedelsen av søknaden og intervjuet. Uten dem kunne utfallet blitt annerledes, fortsetter Marisaldi.
Det europeiske forskningsrådet tildeler ERC Advanced Grant til forskere i verdensklasse. Normalt er tildelingen 2,5 millioner over fem år, men i noen tilfeller gis inntil ytterligere 1 million ekstra.
— Vi er utrolig stolte over at Martino har fått tildelt dette prosjektet! Det viser at vår satsing på grunnleggende vitenskap gir resultater. Dette ERC-prosjektet bygger på alle disse tidligere suksessene – ASIM, Birkelandsenteret og ALOFT – og vil være et stort bidrag til verdensledende forskning på atmosfærisk elektrisitet i årene framover. Tildelingen gir også en stor boost til forskningsgruppen, spesielt med tanke på den kommende søknadsrunden for nye norske sentre for fremragende forskning, sier Kjetil Ullaland, instituttleder ved Institutt for fysikk og teknologi (IFT).
Løser uløste gåter og bryter grenser for vitenskapen
Tordenskyer er faktisk de mest energirike naturlige partikkelakseleratorene på jorden. Forskningsgruppen med Marisaldi i spissen arbeider for å øke forståelsen for disse kraftige naturfenomenene, som er så utbredt og påvirker våre liv:
– Jordkloden omsluttes til enhver tid av mer enn 2000 aktive tordenskyer og treffes av 45 lynnedslag hvert sekund, som daglig utgjør mer enn 3 millioner lyn. Til tross for dette står spørsmålet om hva som utløser lynet igjen som et av de fremste ubesvarte spørsmålene innen atmosfærisk elektrisitet, sier han.
I 2023 ledet Marisaldi og professor Nikolai Østgaard forskningsprosjektet «ALOFT» i samarbeid med NASA. Med egenutviklet teknologi og NASAs forskningsfly kom ALOFT-prosjektet nærmere tordenskyene enn noen tidligere forskning har klart, da de utførte feltstudie over tordenstormer i Mexicogulfen. Tordenjakten gjorde funn som vekker oppsikt – se liste over verdensomspennende medieomtale.
– Vi oppdaget at gammastråleutslipp er en integrert del av tordenskyenes elektrodynamikk, mye mer vanlig og utbredt enn tidligere antatt. Vi fant også at såkalte terrestriske gammastråleblinker (TGFs) er omtrent 100 ganger mer hyppige enn tidligere antatt.
Mysterious GAMMA-RAY flickers spotted in tropical thunderclouds ⚡️ ☢️ ⛈️
Forskere kjente allerede til to gammastrålefenomener i tordenskyer – lange glød og øyeblikkelige blink. Teamet ledet av Martino Marisaldi og Nikolai Østgaard avdekket at disse fenomenene er mye mer utbredt enn tidligere antatt, og oppdaget at gammastrålene kan ulme i timevis.
Marisaldis forskerkollega på ALOFT-prosjektet, professor Nikolai Østgaard, sa til NRK at forskningsresultatene kan legge grunnlag for nye svar om verden rundt oss:
– Lyn er det som gjør at vi vandrer i et elektrisk felt. Det danner på et vis omgivelsene våre, det miljøet vi er i, sa Østgaard.
I starten av oktober 2024 fikk de to forskerne hver sin artikkel på trykk i det verdensledende forskningstidsskriftet Nature.
Marisaldi omtaler feltarbeidet med NASAs forskningsfly som et av karrierens ubestridte høydepunkter:
– Jeg har ikke hatt det så gøy på 15 år – siden jeg som astrofysiker var med å lansere små satellitter for den italienske romfartsorganisasjonen i 2007. Med direkteoverføring fra flyet så vi i sanntid når flyet nærmet seg en konveksjonskjerne og gammastråler ble oppdaget. Jeg fikk virkelig følelsen av at jeg var med å bryte grenser for vitenskapen. Jeg tror det er en av de mest tilfredsstillende tingene en forsker kan oppleve i sin karriere. Jeg ser virkelig frem til å gjøre dette igjen.
