– Vi vet mer om månen enn 60 prosent av jordklodens overflate
Senter for dyphavsinnovasjon vil avsløre hemmelighetene i det mørke dyphavet.
Hovedinnhold
Dyphavsmiljøet ved Universitetet i Bergen arbeider nå for å etablere et nasjonalt senter for dyphavsinnovasjon. Senteret skal samle forskere, teknologer og industrien for å utvikle kunnskap og teknologi som gir oss mer innsikt i dyphavene.
På havobservasjonslaboratoriet med Rolf Birger Pedersen og Maja Lian Jæger
Bli med Rolf Birger Pedersen og overingeniør Maja Lian Jæger og se nærmere på ÆGIR6000.
Nylig ble de tildelt 70 millioner, fra Energidepartementet og Sokkeldirektoratet, til å skaffe et selvkjørende, autonomt undervannsfartøy. En såkalt AUV, som heter HUGIN Superior. Dette ble markert med forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland og Kongsberg Discovery-direktør Martin Wien Fjell på besøk i Universitetsmuseet. Professor Rolf Birger Pedersen ga en omvisning i dyphavsutstillingen.
– Helt fram til nå har dyphavet vært tilnærmet utilgjengelig for menneskeheten. Faktisk vet vi mer om månen enn 60% av jordklodens overflate. Fortsatt har vi bedre kart over månen enn vi har for dyphavene. UiB har stått i spissen for dyphavsforskning siden vi fant tegn til varme kilder i Norskehavet på 1990-tallet. Nå går vi ned med roboter og ubåter, og ser om det kan være til nytte for oss. Det krever mer kunnskap om dyphavene, sa initiativtaker for innovasjonssenteret, professor Rolf Birger Pedersen, nylig i sin omvisning i dyphavsutstillingen på Universitetsmuseet.
Han viste fram pionerenes utstyr og trakk historiske linjer. Her ble det tydelig at vi er kommet langt når det gjelder teknologi fra de tidlige stadiene. Fra Nansens første dokumentasjon av fjell på havbunnen og den Midt-Atlantiske rygg til oppdagelsen av ekkolodd rundt 1900. Til etterkrigstiden da stormaktene USA, Russland og Japan fikk de første ubåtene som kan dykke virkelig dypt. Som åpnet en ny forskningsfront og skapte forståelse for dynamikken i hvordan jorden dannes. Og fram til i dag.
Med forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland og flere sentrale samarbeidspartnere til stede trakk Rolf Birger Pedersen historiske linjer, da de markerte anskaffelsen av den toppmoderne AUV-en HUGIN Superior.
Omvisningen ble gitt for å markere at UiB har inngått kontrakt med Kongsberg Discovery om anskaffelse av HUGIN Superior. Dette representerer et betydelig framskritt og gir økt rekkevidde i arbeidet med å utforske dyphavene. Investeringen er blitt mulig med 70 millioner kroner i støtte fra Energidepartementet og Sokkeldirektoratet.
– Nå har vi fått penger til en flott ny robot, som gjør at kartlegging av dypvannet kan gjøres i mye større detalj. HUGIN Superior er en viktig brikke i puslespillet som handler om å kartlegge de norske dyphavsområene. Både for å styrke miljøforståelsen og resssursforståelsen av dyphavene, sa Pedersen.
Effektiviserende framskritt: Fra leting med lommelykt til høyoppløselig kartlegging
Idet han guidet gjestene fra det ene rommet til det neste, markerte han samtidig overgangen fra fordums til moderne tid. Fra tiden da forskerne arbeidet fra båter i overflaten til de har fått tilgang på redskaper som gjør det mulig å dykke ned og studere dyphavet innenfra.
Med hovedverktøyet for å jobbe i dyphavene, ROV-en ÆGIR6000, og nå AUV-en HUGIN Superior får UiB-forskerne se arter og primitive livsformer som få har sett før – og spor etter flere milliarder år gammelt liv. Pedersen forteller om jernspisende bakterier, såkalte kjemosyntetiske livsformer, som lever i de varme kildene på havbunnen. Samme type liv som de leter etter på mars.
– Man regner med at denne typen mikroorganismer har avsatt kjempestore jernavsetninger som vi i dag bruker når vi skal ha stål og lage biler. Så dette er veldig viktig, sa førsteamanuensis og leder for Senter for dyphavforskning, Steffen Leth Jørgensen.
Underveis i omvisningen viste Pedersen fram utstyret som pionerene utviklet. På hver sine måter har Sars sine håver og skraper for å hogge i isen, Nansens vannhenter, Helland Hansens fotometer til å måle lys under vann, Sverdrups strømmåler og så videre, bidratt til viktige gjennombrudd på veien fram til nåtidens redskaper.
Pedersen kom direkte til omvisningen fra Visnes gruve på Karmøy, hvor blant annet kobberet som utgjør ytre delen av Frihetsgudinnen er hentet fra.
Rommet de går inn i er mørkt.
– Når vi kommer ned i dyphavet med ubåt er det absolutt stummende mørkt. Slår vi på lysene, ser vi bare noen meter. Det blir som å studere 60 % av jordens overflate med en liten lommelykt. Det er en helt umulig oppgave. Det høres litt rart ut, men det er grunnen til at vi bruker lyd til å «se» under vann når vi undersøker store havområder, sier Pedersen.
–Du kan ikke se nede i dyphavet. Det sier litt om hvorfor vi jobber med annen type teknologi og akustikk. Det er Kongsberg – som har laget Hugin Superior – eksperter på, og vi har samarbeidet godt med dem i mange år, sier Pedersen her til UiB-rektor og forskningsminister Sigrun Aasland.
Kartleggingen av Norskehavet er en kjempeoppgave. Sokkeldirektoratet samler hver sommer inn bunndata ved hjelp av båt. De har utarbeidet et kart med en oppløsning på ett målepunkt hver 20. meter, altså 20x20 meter. Mens satellitter typisk gir ett målepunkt per kilometer, 1000x1000 meter. Til sammenligning er Hugin Superior et finverktøy. Sensorene gjør det mulig å hente informasjon med en oppløsning på opptil 3x3 cm oppløsning.
Hugin Superior tar seg fram omtrent som en flaggermus, som sender ut lyd og får ekko tilbake. Ved hjelp av hydroakustikk, altså lyd i vann, kan den innhente informasjon 500 meter ut fra hver side i en hastighet på oppunder 10 kilometer i timen – 5 knop. Den har kapasitet til å gå ned til 6000 meters dybde, og kan arbeide uavbrutt i tre døgn.
Oppsummert kan man si at Hugin Superior kan kartlegge opptil 4,5 km² havbunn i timen – tilsvarende flere milliarder målepunkter per time.
– Dette gjør den ekstremt effektiv til å samle inn data. Det er viktig for geologiske studier, for ressurskartlegging, for miljøovervåking, sa administrerende direktør i Kongsberg Discovery, Martin Wien Fjell, i sin tale ved markeringen.
– Vi er inne i krevende, men også kjempegøye tider for forskning og teknologiutvikling i Norge. Nylig lanserte vi Polhavet 2050, hvor vi skal satse en milliard kroner på polarforskning og dyphavet de neste ti årene. Vi skal satse på forskningsmiljøer som her ved UiB, som allerede hevder seg i verdenstoppen innen hav, klima, arktisk – fag hvor Norge selvfølgelig skal ha noen av de fremste forskningsmiljøene i verden, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.
Hun trakk også fram behovet for å styrke samarbeidet mellom forskning og næringsliv.
UiBs forskningsmiljø som innovativ pådriver
UiB har i lang tid samarbeidet med industrien for å få utviklet dyphavsredskapene. På 90-tallet var UiB med på å få bygget den første forsknings-ROV-en i Norge. Denne ble benyttet da de for første gang fant varme kilder i Norskehavet i 2005 – Soria Moria og Trollveggen ved Jan Mayen. Og i 2014 utfordret de Kystdesign i Haugesund til å produsere den første ROV-en som kan gå ned til 6000 meter.
– På 6000 meter er det utilgivelige forhold som kan skvise materialer som en tannkremtube. Tidligere var det produsert roboter som kunne gå 3000 meter dypt. Så dette krevde både modifikasjoner og sterkere komponenter for å tåle trykket. Det resulterte i ÆGIR6000, som er vårt hovedverktøy for å jobbe i dyphavene. Siden har Kystdesign bygget mange av disse til andre forskningsmiljøer i verden, sier Pedersen.
Rosa anemone på toppen av en undersjøisk fjelltopp, omgitt av svamper og annen fauna. Se flere bilder på The Norwegian Marine Robotics Facility (NORMAR) sin nettside www.normardeepsea.com.
Mannskapet Pedersen har med seg til å etablere innovasjonssenteret består av ingeniører, teknologer, ROV-operatører og forskere med god teknisk kompetanse. Han trekker også fram at samarbeid med industrien på vestlandet og i Norge er utrolig viktig. Både for å få utviklet redskapene som trengs til å utføre forskningen, og for å kunne gjøre nødvendig vedlikehold.
– Dyphavet dekker over halvparten av jordens overflate, men er fortsatt det minst utforskede området vi har. I samarbeid med våre nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere sikrer vi at vi ligger i front på teknologi og metodeutvikling. Fremtidens løsninger avhenger av at vi investerer i forskning og innovasjon, sier overingeniør Maja Lian Jæger, som arbeider tett med Pedersen for å etablere senteret.
I tillegg til ROV-en og AUV-en skal innovasjonssenteret utvikle og teste avanserte sensorer og selvkjørende plattformer til feltarbeid. De skal benytte verdens dypeste og nordligste havobservatorium – EMSO-Mohn på Fåvnefeltet mellom Grønland og Svalbard – og de skal benytte selvkjørende glider-roboter.
Aktiv skorstein på den arktiske midthavsryggen ved Jan Mayen. Rundt 500 meters dybde.
