Hjem
Det psykologiske fakultet
Korona-studentliv

Hvordan har studentene det, egentlig?

Flere tidligere undersøkelser har vist at mange av studentene sliter med ensomhet og depresjon. Hvordan går det nå, når campus er korona-stengt?

Studenter, Det psykologiske fakultet
- De fleste studentene ved Det psykologiske fakultet, UiB, savner nok det sosiale på fakultetet, sier studentrepresentantene Håvar Fjelde og Simen Bø. (Bildet er tatt før pandemien).
Foto/ill.:
Eivind Senneset, UiB

Hovedinnhold

Håvar Fjelde og Simen Bø representerer alle studentene ved fakultetet i sine verv, og har hatt kontakt med en del medstudenter siden campus stengte. De gir oss en liten stemningsrapport.

– Det er masse å savne på Psykfak! Prate med folk i pausen, hilse på Sølvi i kantina, sitte på biblioteket, kunne jobbe sammen på grupperom, og så klart Kurerbar, stedet å henge for psykologistudentene, sier Håvar.

– De fleste studenter savner nok det sosiale på fakultetet, og også arrangementene som skulle foregått i denne perioden. Mange savner også en god lese- og arbeidsplass. Flere bor i overfylte kollektiv med dårlige fasiliteter og dårlig nettilgang, og da blir det en større utfordring å opprettholde motivasjon og konsentrasjon, føyer Simen til.

Sosiale medier for kontakt

– Jeg bruker et bredt arsenal av sosiale medier: Facebook, Snapchat, Zoom, og Discord, sier Håvar.

Kontakten med andre studenter foregår stort sett på sosiale medier og med ulike videokonferanse-tjenester, som Zoom og videochat på Facebook. Simen holder også kontakten med flere av studentene på telefon.

– Møtevirksomheten, både i Psykologisk Studentforening og i student-tidsskriftet Katarsis, der jeg er ansvarlig redaktør, foregår stort sett på Zoom. Den fungerer også veldig bra som en sosial plattform. Der blir vi ofte sittende igjen etter møtene er ferdige, for å prate om hvordan det går og hva som skjer i hverdagen.

Bra, eller i alle fall ok

Begge har inntrykk av at de fleste medstudentene har det bra, men bildet er selvsagt nyansert.

– Det generelle inntrykket mitt er at de fleste synes det er vanskelig, men at de prøver så godt de kan å fokusere på det fine de fremdeles kan gjøre. Mange er flinke til å tilpasse seg, men jeg tror også mange kjenner på den nye situasjonen, sier Håvar.

Noen studenter ser ut til å takle situasjonen veldig bra, gjennom for eksempel å ha faste rutiner, trene og være med noen få gode venner. Likevel har en del det ganske vondt gjennom isolasjon fra venner og familie.

– Jeg vet at flere har hatt utfordringer med å få økonomien til å gå rundt, med å holde konsentrasjonen og motivasjonen oppe, og særlig med å opprettholde den sosiale kontakten med medstudenter, legger Simen til.

– Studentforeningen har gradvis begynt å få opp digitale arrangementer, noe jeg tror hjelper mange, og jeg har inntrykk av at flere har blitt flinkere til å ringe  og holde kontakten på sosiale medier.

Ujevn digital kompetanse - god omsorg

Samtidig er det klart at en overgang til heldigital undervisning byr på utfordringer.

– Kanskje særlig i lys av at det ikke virker som det er noe felles kalibrering blant de ansatte på hva som er "god" nettundervisning, sier Simen.

Han mener det er et spenn her fra å legge ut forelesningsslides med voice-over, som fremstår lite gjennomtenkt og effektivt, til å ha workshops på videokonferansetjenester med mulighet for umiddelbar tilbakemelding. Det siste blir mer verdsatt av studentene.

– Det er klart at det er stor forskjell på hvor mye erfaring med digitale løsninger de vitenskapelig ansatte har. Studentene blir fornøyde når foreleserne prøver så godt de kan å lage online-forelesninger, og de etterspør gjerne så mye videoforelesning og fleksibilitet som mulig, legger Håvar til.

– Det virker også som emneansvarlige og forelesere viser stor omsorg for studentene, noe vi setter stor pris på. Vår emneansvarlig ringte for eksempel rundt til alle på kullet for å høre hvordan vi hadde det. 

De største utfordringene

– Jeg tror den største utfordringen er variasjonen i hva de ansatte legger i nettundervisningen, og i hvilke grad det blir gjort tiltak for å tilpasse undervisning og vurdering til den ekstraordinære situasjonen vi er i nå, sier Simen.

På tross av en noe ujevn digital kompetanse tror han likevel de fleste studenter forstår at  hjemmekontor byr på utfordringer. De ansatte må sjonglere mellom hjelp til barna, hjemmekontor og de praktiske, forskning- utfordringene.

– Samlet har jeg inntrykk av at flere studenter generelt er fornøyde, til tider frustrerte, men samtidig forståelsesfulle overfor at alle, både studenter og ansatte, har utfordringer med den pågående situasjonen, avslutter han.

Håvard Fjeld og Simen Bø, studentrepresentanter ved Det psykologiske fakultetet, UiB, tar forbehold om at alle ikke nødvendigvis kjenner seg igjen i deres beskrivelse av situasjonen. De peker på at de selv også er litt mer isolert enn vanlig, og at de derfor har svart ut fra det de har fanget opp så langt.