Hjem
Institutt for sammenliknende politikk
Praksis

Studerer vest-norske og europeiske strategier mot marin forsøpling

Gjennom sitt praksisopphold ved Vest-Norges Brusselkontor skriver Per Bakke Ingebrigtsen om kampen mot marin forsøpling på lokalt og europeisk nivå. Mest av alt fra praksisperioden, vil han huske alle menneskene han fikk møte.

Hovedinnhold

Jeg føler at jeg har fått et godt innblikk i hvordan norske aktører jobber her i Brussel og samtidig fått komme tett på EU-institusjonene, dette er erfaringer jeg ikke ville vært foruten

Hvorfor valgte du praksis?

Jeg hadde lyst å utfordre meg selv og samtidig teste kunnskapen jeg har tilegnet meg gjennom fem semestre på Europastudier, da var ikke «EU-hovedstaden» Brussel et vanskelig valg. Det også klart at det fristet med en litt annerledes hverdag, utenfor lesesalen. I tillegg hadde jeg hørt mye bra om faget fra tidligere praktikanter.

Hva er det beste og mest utfordrende med praksisplassen din?

Det er mye som er bra med praksisplassen min, men det beste må være alle menneskene jeg møter, ikke bare her i Brussel, men også grupper som kommer fra regionen på studiebesøk. «Networking» er en obligatorisk del av det å jobbe i denne byen, det er lav terskel for å komme i kontakt med folk både privat og i jobbsammenheng.  Mine engasjerte og flinke kollegaer, Merete og Jorunn, gjør også at jeg gleder meg til å komme på jobb!

En utfordring har nok vært å omstille seg fra en studiehverdag der en jobber for seg selv, til å være en del av et servicekontor, som VNB tross alt er. Selv om jeg opplever mye tillit og frihet, så er det en stor overgang. En annen utfordring er å sette seg inn i spesifikke politikkområder som regionene engasjerer seg i, som for eksempel «clean shipping» og ulike EU-programmer, det krever litt fokus og lærevilje.

Hvordan ser en normal arbeidsdag ut for deg, og hvilke arbeidsoppgaver har du hatt?

Arbeidsdagene er sjeldent helt like. Noen dager kan være rolige, hvor jeg jobber med informasjon, skriver nyhetsbrev og svarer på e-post. Andre dager er det høyt tempo med studiebesøk, konferanser eller møter. Dette er noe av sjarmen med å jobbe på et regionkontor, at dagene varierer.

VNB er et ganske lite kontor med bare to faste ansatte, det betyr at jeg får delta i mye av aktivitetene som foregår på kontoret. Jeg har et spesielt ansvar for å sende ut nyhetsbrev til medlemmene våre, ellers har jeg fått muligheten til å organisere og holde foredrag for flere besøksgrupper som kommer til Brussel – det har vært både moro og lærerikt. 

Alle praksisstudenter skriver en praksisrapport. Hva handler din om?

Jeg har valgt å skrive om marin plastforsøpling, et tema som virkelig er i vinden om dagen – både i Norge og i Brussel. Jeg er ute etter å se på hvordan aktører på Vestlandet tilnærmer seg utfordringene med plast i havet, og hvor den europeiske dimensjonen står i dette arbeidet. Bakgrunnen er EUs nye strategi for plast i en sirkulærøkonomi, som er EUs visjon på hvordan vi skal håndtere plast og minimere plastforsøpling i fremtiden. Det er helt klart et utrolig stort tema, så utfordringen blir å spisse oppgaven godt nok.

Vil du anbefale praksis til andre studenter?

Ja, helt klart! Jeg tror at erfaring fra arbeidslivet er en mangelvare for mange som studerer samfunnsvitenskapelige fag. Praktikantordningen er en gylden mulighet til å gjøre noe med det. Foruten et solid påfyll på CVen, får en jo 30 studiepoeng og Erasmus+-støtte. Jeg føler at jeg har fått et godt innblikk i hvordan norske aktører jobber her i Brussel og samtidig fått komme tett på EU-institusjonene, dette er erfaringer jeg ikke ville vært foruten. Sist men ikke minst så er det sosiale livet i Brussel helt topp, en føler seg inkludert.

(Denne artikkelen ble publisert i 2018 eller tidligere)