Forskningsrådgiver ved Haukeland universitetssykehus

Hvor jobber du nå / hva jobber du med?
Jeg jobber som rådgiver i Forsknings- og utviklingsavdelingen (FoU) på Haukeland universitetssykehus, med ansvar for ekstern finansiering. Vi er to i min avdeling som bistår forskere ved Haukeland som ønsker å søke penger til sine forsknings- og innovasjonsprosjekter fra eksterne aktører. Det finnes mange ulike finansieringskilder, men de største er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon Horizon 2020 (H2020), og Norges Forskningsråd (NFR). Arbeidsoppgavene strekker seg over alle deler av søknadsprosessen. En viktig del er å holde oversikt over relevante utlysninger som kommer og spre informasjon om disse, enten bredt gjennom f.eks vårt nyhetsbrev, eller mer rettet mot spesifikke miljøer. Videre får jeg henvendelser fra forskere som ønsker å søke penger til et prosjekt, og gir råd om hvor det kan være mulig og strategisk lurt å søke. I selve søknadsprosessen hjelper jeg med ulike administrative spørsmål. Et sentralt element her er budsjettet, hvor jeg ofte er tett involvert for å få et fornuftig anslag over de kostnadene man søker dekket gjennom søknaden. I tillegg leser jeg ofte gjennom utkast til søknadene og gir tilbakemeldinger på bl.a. språk, struktur og om man svarer på det utlysningen ber om. Jeg har også et administrativt oppfølgingsansvar for prosjekter som har fått innvilget søknadene sine, bl.a. rådgivning ved inngåelse av samarbeidsavtaler med norske og internasjonale partnere.

Hva er det beste med jobben din - og det mest utfordrende?
Det beste med jobben min er variasjonen i arbeidsoppgavene mine mellom informasjonsarbeid, administrative oppgaver, økonomi og litt jus. Videre er det spennende å få et innblikk i mange ulike spennende og viktige prosjekter på sykehuset, store som små, spesielt innen medisinsk forskning men også teknologi og tjenesteinnovasjon. Disse prosjektene er med på å kontinuerlig utvikle sykehuset og tjenestene som leveres. Det som kan være mest utfordrende er å holde oversikt og finne fram til nødvendig informasjon i en så stor og kompleks organisasjon som Haukeland. Dette er ikke alltid like enkelt, men det er samtidig interessant å få innsikt i hvordan et stort sykehus fungerer, og variasjonen i oppgavene til de som jobber her.

Hvorfor valgte du å studere sammenliknende politikk (sampol)?
Jeg har alltid vært samfunnsengasjert og interessert i norsk og internasjonal politikk. Jeg hadde vel en slags vag ambisjon om å bli journalist, og tenkte at en statsvitenskapelig utdanning i bunn kunne legge et godt fundament for en slik karriere. Dette var en ambisjon jeg la litt fra meg utover i studieløpet. Derimot likte jeg sammenliknende politikk veldig godt og valgte derfor å fordype meg videre i faget og ta en master. 

Hvordan har utdannelsen din hjulpet deg i å få jobben du har nå? På hvilken måte drar du nytte av det du har lært på sampol i jobbsammenheng?
Sammenliknende politikk er en solid og anerkjent utdanning, spesielt i Bergen, som la et viktig fundament for å få jobben jeg har i dag. I tillegg bygget jeg på med en ettårig master i Europastudier i Brussel, som nok var den utløsende faktoren til at jeg fikk jobben. Det viktigste jeg har lært fra sammenliknende politikk er å finne frem til og prosessere relevant informasjon med et kritisk blikk. I tillegg fikk jeg en bred innsikt ikke bare i den politiske sfæren, men også forståelse av grunnprinsipper om økonomi og til en viss grad juss, som jeg nå har nytte av i jobben. Skriveegenskapene mine er også noe jeg har utviklet kontinuerlig gjennom studieløpet som jeg nå har stor nytte av.

Føler du at utdannelsen ved Institutt for sammenliknende politikk har gitt deg en kompetanse som er ettertraktet i arbeidsmarkedet?

Jeg føler absolutt at sammenliknende politikk har gitt meg en verktøykasse av egenskaper som er attraktive for norske arbeidsgivere. Det er kanskje innenfor offentlig sektor at det er mest kjent hva en statsviter står for og den brede kompetansen man besitter med en slik studiebakgrunn. Men er man flink til å markedsføre sin kompetanse og kanskje tilegne seg enkelte tilleggskunnskaper og «spesialfelt» kan sampol være et relevant fag innfor mange bransjer, også i det private.

Hva vil du anbefale til studenter som ønsker en tilsvarende jobb?
Jeg tror det kan være lurt å være litt strategisk i valgene man tar og hva slags erfaringer man tilegner seg utover det man får fra studiene. Relevant arbeidspraksis ved siden av studiene er viktig og sampol har et veldig godt praksistilbud som jeg anbefaler sterkt å ta del i. Selv fikk jeg arbeidserfaring gjennom et praktikantopphold i Litauen på Den norske ambassaden i Vilnius. Jeg jobbet også som seminarleder på bachelorkurs mens jeg gikk på master. Relevant etterutdanning og kurs kan også være et godt alternativ for å stille sterkere på arbeidsmarkedet. Jeg tok en ettårig master i Brussel som gav meg mer inngående kjennskap til EU-systemet, samt i grunnleggende samfunnsøkonomi og litt EU-juss. Kurs/etterutdanning i f.eks. språk, statistikk eller økonomi kan være alternativer som gir kompetanse og gjør at du skiller deg ut av søknadsmengden.

Uansett er det viktigste å være litt tålmodig og være klar over at man ofte må sende en del søknader før man får napp. For mange tar det gjerne litt tid før man får den første jobben etter studiene, men det ordner seg alltid til slutt!

Publisert av Mariana Q. Rød

(Denne artikkelen ble publisert i 2018 eller tidligere)