Doktogradsstipendiat ved UiB

Hva jobber du med nå?

Nå jobber jeg som doktorgradsstipendiat ved Institutt for helse, miljø og likeverd (HEMIL) ved det psykologiske fakultet.

Der forsker jeg på barnevernet, nærmere bestemt samvær etter omsorgsovertakelser.

Hva er det beste med jobben din - og det mest utfordrende?

Det beste med jobben min er muligheten til å lære mer. Å få lov til å bruke fire år til å lære mer om barnevernsfaglige temaer, psykologiske temaer, metode, undervisning og veiledning er et privilegium. Det er også gøy å være på et så tverrfaglig institutt som HEMIL, som gjør at jeg også kan få noen innblikk i andre forskningsfelt. Som småbarnsmor setter jeg også pris på fleksibiliteten som følger med en stipendiatstilling.

Det mest utfordrende?

Jeg har jo gjort noe som få gjør, nemlig å bytte både institutt og fakultet. Dermed er det en del av de grunnleggende teoriene og vitenskapelige stjernene som «alle» kjenner til, som jeg ikke har det samme forholdet til. Når det snakkes om Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell og andre anerkjente teorier og forskere innen feltet,  hjelper det lite å kunne masse om moderniseringsteorien, eller Przeworski. Men, da er det bare å «hit the books» og lære mer!

Hvordan har utdannelsen din hjulpet deg i å få jobben du har nå? På hvilke måter drar du nytte av det du har lært på sampol i jobbsammenheng?

For å ta en doktorgrad ligger det jo visse formelle krav til utdannelse og karakterer, så uten masteren fra Sampol hadde jeg ikke kunnet søke på stillingen. Det har også gitt meg en grunnkunnskap om hvordan man forsker og jobber i akademia som er nyttig å vite som stipendiat. Det er en kunnskap jeg nå bygger videre på. Og, når man forsker på noe så komplekst som barnevernet, er den brede kunnskapen om samfunnet, politikk, fordeling og økonomi viktig, og her føler jeg bredden av emner som sampol tilbyr har gitt meg en god grunnmur av kunnskap om samfunnet som er nyttig å ha med seg.

Føler du at utdannelsen ved Institutt for sammenliknende politikk har gitt deg en kompetanse som er ettertraktet i arbeidsmarkedet?

Det er vanskelig å svare på, men mitt inntrykk er at statsvitere med god kunnskap om kvantitativ metode har en plass i arbeidslivet, enten det er som forsker, i forvaltningen og statsapparatet, eller i det private næringsliv.

Hva vil du anbefale til studenter som ønsker en tilsvarende jobb?

Mitt tips er å bli god på de grunnleggende prosessene på masterprogrammet, slik som metode og studiestrategier. På den måten kan man gjøre seg selv mer attraktiv på flere området i jobbmarkedet. Ikke vær redd for å stikke deg frem, ikke vær redd for å engasjere deg. Ta på deg et verv eller to, bruk kunnskapen din hele tiden.