Hjem
Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Ukraina- krisen

Putins mål er destabilisering

Debattinnlegg: Når Russland nå invaderer så er dette en del av et kjent mønster. Historien gjentar seg.

Putins mål er destabilisering
Russland president Vladimir Putin har flere ganger omtalt Sovjetunionens fall som en tragedie.
Foto/ill.:
NTB

Hovedinnhold

Debattinnlegg av førsteamanuensis Terje Knutsen publisert i Bergens Tidende 14. februar 2022

 

I 2008 gikk Russland til krig mot Georgia over fylkene Sør-Ossetia og Abkhasia, som hadde erklært sin uavhengighet. Resultatet ble to «uavhengige» republikker under russisk beskyttelse, men ikke anerkjent av verdenssamfunnet. Nå gjentar historien seg. Russland har siden 1991 også stått med militære styrker i deler av republikken Moldova.

Ønsker destabilisering

Så hva ønsker Putin å oppnå med dette? Det korte svaret er destabilisering. Når Russland siden 1991 har sett at flere og flere østeuropeiske land og tidligere sovjetrepublikker har blitt medlemmer av både NATO og EU blir dette sett på som en trussel fra russisk side.

Russland har ingen naturlige grenser, og har vært invadert av både vikinger, mongoler, franskmenn, tyskere og polakker. Historisk sett har mye av Russlands og Sovjetunionens politikk dreid seg om å lage buffersoner rundt det russiske kjerneområdet, for å sikre dette. Denne politikken var vellykket frem til Sovjetunionens fall i 1991.

Putin har beskrevet fallet som den største geopolitiske katastrofen i det forrige århundre. Han ser ikke på de tidligere sovjetrepublikkene som legitime politiske stater. Ukrainas tilnærming til EU i 2014 ble derfor sett på som en trussel og en av årsakene til Russlands støtte til utbryterrepublikkene.

Demokratisk og stabilt Ukraina en trussel

Destabilisering av nabostatene fremmer Russlands interesser, slik Putin ser det. Den største trusselen mot Putins regime ville vært et demokratisk konsolidert Ukraina med lav korrupsjon og en fungerende rettsstat. Heldigvis for han har Ukraina fremdeles en lang vei å gå på disse områdene.

Ved å invadere, og anerkjenne utbryterrepublikkene som selvstendige stater, er mye oppnådd fra russisk side. Det garanterer at Ukraina i overskuelig fremtid vil holdes utenfor en tilnærming til både NATO og EU. Slik forsvares trusler mot den russiske staten og det russiske kjerneområdet. Og mot Putins regime.

Vil gjøre vondt

Hva vil skje videre? Russland går nå til en full invasjon av Ukraina. Det vil bli en blodig affære med titusener av døde og skadede, og utløse en geriljavirksomhet slik russerne opplevde i Afghanistan og amerikanerne i Irak. I tillegg vil det utløse omfattende sanksjoner der Russland blant annet kan bli utestengt fra det internasjonale banksystemet. Men Russland har opplevd sanksjoner siden 2014, og har økt sin uavhengighet fra det internasjonale samfunnet. I tillegg har Russland og Kina funnet sammen i et omfattende økonomisk og militært samarbeid. Det gjør Russland mer immun mot ytterligere sanksjoner.

EU er avhengig av russisk energi. Det gjør at sanksjoner på dette området vil gjøre vondt. Gjennom militære trusler og en invasjon der målet er å sette inn et russiskvennlig regime har Putin allerede oppnådd mye av det han vil. For nå.

EU trenger å bli mindre avhengig av russisk energi. Nå er det krig.