Rike og velutdannede vinner i norsk politikk

Kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 17.08.2022:

Tusenvis av organisasjonsfolk og lobbyister samles i Arendal for å påvirke norsk politikk. Hvem er det egentlig som får gjennomslag i sosialdemokratiet Norge?  Er det vanlige folk, slik man kanskje skulle tro? Vår forskning viser at det tvert imot er de rike og mest velutdannede som påvirker politikerne mest.

Påvirker alt fra abortspørsmål til krig

Vi har i en fersk studie forsket på hvem som har hatt innflytelse på norsk politikk gjennom de siste 50 årene. Hovedkonklusjonen er at nordmenn med høy inntekt og utdanning har vunnet frem, mens gjennomsnittsborgeren som regel har hatt liten innflytelse.  Dette til tross for at felleskap, små forskjeller, og liten avstand mellom folk og elite står sentralt i det norske selvbildet.

Studien ble publisert i det anerkjente amerikanske tidsskriftet American Political Science Review.

For å undersøke hvem sine preferanser som teller mest i norsk politikk hentet vi arkivdata fra norske meningsmålingsbyråer. Der fant vi alle meningsmålinger hvor det ble spurt om folk var for eller imot en eller annen politisk endring. Dette kunne være alt fra «burde retten til abort utvides til uke 16?» til «burde Norge sende soldater til Afghanistan?». I alt var det 603 slike spørsmål.

Vi beregnet så hvor stor støtte hvert forslag hadde blant folk med høy, middels, og lav inntekt, og sjekket hvilke forslag som faktisk ble gjennomført av staten.

Liberalisering og skattekutt

Vi fant at preferansene til folk med høy inntekt har vesentlig mer innflytelse på norsk politikk enn preferansene til folk med middels og lav inntekt. I praksis innebærer dette at Norge har fått mer av den typen politikk som velstående folk ønsker enn vi hadde gjort hvis innflytelse var likere fordelt.

Hvilken politikk er det så de velstående har fått gjennom? I korte trekk dreier det seg om liberalisering innen økonomisk politikk, slik som skattekutt for høye inntekter, men også en liberalisering innen verdispørsmål som for eksempel abort- og alkohollovgivning. I energisektoren har vi fått en mer ekspansiv oljepolitikk, og på utenriks har vi fått større deltagelse i internasjonale militæroperasjoner—for å nevne noen eksempler.

Samtidig er det ikke slik at folk med lavere inntekt aldri har innflytelse. Hvis vi kun ser på økonomiske spørsmål, så viser det seg at folk med lav inntekt faktisk har fått noe gjennomslag. Forklaringen på dette kan muligens ligge i at fagforeningene, som pleier å være ganske opptatt av økonomiske spørsmål, har vært viktige allierte for dem med lav inntekt.

Utdannelse gir også makt

Likevel må vi huske på at «de rike» i studien ikke er millionærklassen. Når man bruker meningsmålingsdata har man kun tilgang på preferansene til folk med relativt høy inntekt. I studien betyr dette de som i 2021 hadde en inntekt på rundt 900.000 kroner før skatt. Dette er viktig å merke seg fordi de ordentlig rike har nok betydelig mer innflytelse på politikken enn dem vi undersøker i studien vår har.  

Det er også slik at inntekt henger tett sammen med utdanning. Har du høy inntekt er det også sannsynlig at du tok høyere utdanning. Vi fant at utdanning faktisk har mer å si enn inntekt når det gjelder politisk innflytelse, men at begge to er viktige.

Strider mot den norske demokratimodellen

Ulikheter i politiske innflytelse i Norge kan også komme til å bli større i fremtiden. Økonomisk ulikhet øker. Det gjør også eksterne donasjoner til politiske partier. I stortingsvalget i 2021 fikk partiene til sammen inn 95 millioner i valgkampbidrag, noe som er en økning på 41% fra valget i 2017. I tillegg kan vi se at de høyt utdannede er kraftig overrepresenterte på Stortinget: Hele 80% har høyere utdanning, sammenlignet med kun 35% i resten av befolkningen.

Demokrati er bygget på ideen om at alle har lik mulighet til å påvirke politiske beslutninger. Selv om vi kanskje aldri vil oppnå dette idealet til det fulle, er det verdt å undersøke hvor store forskjeller det faktisk er i folks politiske innflytelse. Små forskjeller kan vi nok leve med i et demokrati. Store forskjeller derimot, av den typen forskningen vår viser i Norge, er problematiske.

Hvor demokratisk er egentlig systemet hvis det for det meste er dem høy inntekt og utdanning som bestemmer?