Analyse av partiprogrammene

Professor Jostein Gripsrud har sett på språk og innhold i partienes programmer. Partiprogrammene er omfattende dokumenter, fra 60 sider, opp til ca. 170 sider. Totalt omfatter programmene for alle partiene som stiller til valg ved Stortingsvalget i 2013, ca. 800 sider. Noen partier skiller mellom prinsipprogram og konkrete arbeids- eller handlingsprogram. Til tross for omfanget er partienes programmer skrevet i en form som gjør det mulig å lese dokumentene stykkevis og delt.  Avsnitt og programposter brukes ofte i den politiske debatten, men Gripsrud påpeker i sin rapport til Språkrådet at programmene er tungt lesestoff. Generelt er språket i partiprogrammene abstrakt og gjennomgående ideologisk preget og programmene har en form som krever gode forkunnskaper av leseren. Den ideelle leseren må, i følge Gripsrud, være godt orientert om samfunnsspørsmål, idéhistorie og politiske saksområder.

Partienes programmer fremstår som lister over hva partiene ønsker, men formen i de enkelte dokumentene gjør det vanskelig for interesserte lesere å sammenlikne partiene. Gripsrud påpeker at noen generelle trekk ved partiprogrammene er store og språklige krevende tekstmengder og lite nøytral faktainformasjon. Partiprogrammene har en ideologisk forankring som appellerer til partiets velgere. Saksområdene som ligger nærmest partienes kjernesaker har størst detaljeringsgrad.  Generelt er mindre partier og fløypartier tydeligere i sine argumenter enn de større partiene på begge sidene av det politiske sentrum. 

Jostein Gripsrud har også sett på hvilken plass språkpolitiske spørsmål har i norske valgprogram. Partiene er enige om at språk er viktig for den enkelte og samfunnet, men det er stor variasjonen i holdning til konkrete språkspørsmål. Obligatorisk sidemålsundervisning og bruk av begge målformer i offentlig forvaltning skiller partiene.

Les hele rapporten