Stipendiater til Forsker Grand Prix

Kristine Sunde Fauske er vanligvis å treffe på Bergen museum, der hun er ph.d-student ved De kulturhistoriske samlinger og tilknyttet Institutt for sosialantropologi. Frøy Gudbransen på sin side hører til Institutt for sammenliknende politikk. Mens Fauske skriver om sosial organisasjon, nasjonalstatsdiskurs og stedstilhørighet i Republikken Vanuatu i det sørlige Stillehav, fokuserer Gudbransen på innvandringspolitikk i Skandinavia.

Utfordrer sin egen komfortsone

Ingen av de to deltakerne hadde kjennskap til FGP i forkant:

- Jeg hadde aldri hørt om Forsker grand prix før Yngve Brynjulfsen, koordinator for forskerutdanningen, kontaktet meg. Det var i utgangspunktet ingen påmeldte fra SV fakultetet, så jeg ble mildt sagt sterkt oppfordret til å delta, minnes Fauske.
- Ja, det måtte litt smisking til fra fakultetet sin side før jeg valgte å delta. Jeg tror nok det er vanskeligere å rekruttere deltakere fra vårt fakultet enn f.eks. medisin, der det er stor rift om å få være med, tilfører Gudbransen.

På spørsmål om hvorfor de valgte å delta i FGP, har kandidatene følgende svar:

- Jeg ble med fordi dette var noe jeg absolutt ikke kunne tenke med å delta på. Det gjelder å utfordre komfortsonen!, sier Fauske.
- For min del ble jeg først og fremst med for å lære mer om formidling, - ikke for å vinne noen konkurranse, svarer Gudbransen ærlig. 

Teatersport og coaching
I forkant av FGP har deltakerne både blitt trent i teatersport av skuespiller Tormod Løvold, hatt individuelle timer med kommunikasjonsrådgivere, og deltatt på forelesninger med kjente formidlere som Victor Normann og Jørn Hurum.

- Det har vært kjempeartig å delta i forberedelsene. Jeg fått trening i å presentere arbeidet mitt kjapt og enkelt, uten at det blir fordummende. Det trenger ikke være noen motsetning mellom typisk akademisk formidling og mer populærvitenskapelige måter å presentere forskning på. Den største forskjellen er at publikummet er forskjellig, sier Fauske.

Gudbransen forteller at hun har lært mye om formidling gjennom å delta i FGP:
- I løpet av ph.d.- utdanningen er det lite fokus på kurs som skal få deg til å bli en bedre foreleser. Gjennom FGP har vi fått mange nyttige tilbakemeldinger og tips til hvordan vi kan bli bedre formidlere.

Målet med Forsker gran prix
I forbindelse med doktorgraden gjorde Fauske ett års feltarbeid på øya Malekula i Stillehavet. Der bodde hun hos en lokal familie, og lærte også kreolspråket bislama. Hovedmålet med å delta i FGP er å få opp interessen for emnet hun skriver om. Prosjektet er tilknyttet forskningsprogrammet Bergen Pacific Studies.

- Jeg håper at folk får lyst til å lære mer om Stillehavsregionen. Det er generelt sett lite kunnskap om denne regionen her til lands, selv om det faktisk finnes flere forbindelser mellom Norge og Stillehavsregionen. I løpet av feltarbeidet fant jeg bl.a. ut at det i sin tid bodde en norsk plantasjemanager på Malekula som hadde barn med seks forskjellige lokale kvinner. I dag har han mange etterkommere på øya, forteller Fauske.

For Gudbransen har motivasjonen for å delta først og fremst vært egen læring, men det er en bonus om tilhørerne får mer kunnskap og interesse for innvandringspolitikk. Hun forsker på hvordan innvandringspolitikken styres politisk, og har bl.a. fulgt med på pressedekningen av norske innvandrere i avisene Aftenposten, VG, Dagbladet og Bergens Tidende over flere år.

Doktorgraden på 4 minutter
Begge innrømmer at det er en utfordring å presentere forskningsfeltet sitt i løpet tiden FGP- deltakerne har til rådighet, - kun fire minutter.

- Til forskjell fra f.eks. en kreftforsker, trenger vi som holder på med såkalte “soft sciences” gjerne mer tid til å forklare viktigheten av det vi holder på med. Som antropolog har jeg behov for å sette forskningsobjektet mitt inn i en større kontekst for å gjøre det interessant og forståelig for andre. Det er faktisk først halvveis inn i FGP- presentasjonen at jeg kommer inn på selve forskningen min, sier Fauske.

Gudbransen mener hun er litt bedre stilt, slik sett:
- Siden innvandring er et velkjent tema blant folk flest, behøver jeg ikke å bruke like lang tid på å kontekstualisere forskningen min. Samtidig kan jo det bli vanskelig å konkurrere med forskere fra andre fakultet. Jeg har jo ikke akkurat noen eksplosjoner å vise frem, men jeg satser på at tilhørerne klarer å henge med i fire minutter uten røykbomber.

På grunn av den korte tiden, har deltakerne i FGP er blitt bedt om å velge ut ett hovedtema til presentasjonene sine.

- Jeg har valgt ut innføringen av pengeøkonomi til Malekula, sier Fauske. Fremdeles handler omkring 80 % av befolkningen ved hjelp av tradisjonell gaveutvekslingsøkonomi, og det er veldig spennende å se hvordan innføring av mer moderne pengeøkonomi påvirker lokalsamfunnet.

Gudbransen har valgt å fokusere på én av de tre artiklene hun skal publisere:
- Et av funnene i forskningen angående pressedekningen av norsk familieinnvandring, er at den stort sett heller har formidlet et liberalt enn restriktivt syn på innvandring, i den forstand at det gjerne er flere saker som omhandler innvandrere som ofre, og ikke som “skurker”.

En plikt å delta

På spørsmål på om de angrer på at de valgte å delta på FGP, er Fauske klar:
- Selv om det kan virke skummelt, er det en plikt å delta på slikt som dette. Vi forskere bør se det som en del av jobben vår. Vi har bare godt av å komme ut av den akademiske boblen. Det hjelper jo ingen om vi ikke får formidlet ut til andre hva vi holder på med.

Gudbransen på sin side har blitt mer positiv til FGP underveis i prosessen:
- Jeg har jo fått litt blandede tilbakemeldinger på at jeg skal delta i FGP. Ikke alle er like positive til denne typen formidling. Men jeg ser jo at jeg her når ut til en annen gruppe enn det jeg f.eks. gjør gjennom å skrive kronikker, og det er jo et viktig poeng.

Til tross for svært god innsats, nådde hverken Kristine Sunde Fauske eller Frøy Gudbransen helt opp i Forsker Grand Prix, Bergen. Se bilder fra arrangementet her.

Les mer om Forskningsdagene 2011