Frøinnsamling i Trøndelag

Universitetshagene er med i en nasjonalt nettverk for å samle inn frø av rødlistearter til den nasjonale frøbanken ved Naturhistorisk museum i Oslo. I år utførte vi feltarbeid i Trøndelag 8. - 17. september der målet var å samle både til frøbanken og til egne samlinger. 

Nasjonal frøbank inneholder i hovedsak frø fra planter som er truet i henhold til gjeldende rødliste. Mange arter påvirkes av negative faktorer og går tilbake, og bare i Norge er nærmere 400 karplanter vurdert som truet, jfr. siste rødliste fra Artsdatabanken i 2021. Gjennom internasjonale avtaler har Norge forpliktet seg til å ta vare på disse artene. Det beste er at artene blir bevart i naturen, men det er også et ønske å ha fleste mulig arter som en backup, enten i kultur i botaniske hager eller som frø. I den nasjonale frøbanken for rødlistearter oppbevares plantene som levedyktige frø. Det er et mål å ha artene innsamlet fra ulike deler av landet der har sin naturlige utbredelse, og derfor har vi bidratt med innsamlinger både på Vestlandet og i andre landsdeler.

Vi vil her beskrive et lite utvalg av plantene vi samlet. Norsk malurt (Artemisia norvegica) er en norsk ansvarsart fordi den har sin hovedutbredelse i Norge. Vi fant norsk malurt på fjellet Ryphuskollen (1438 moh.) på Dovrefjell der planten vokser på rabber med grus omkring toppen av fjellet. Det vil være av stor interesse å ha norsk malurt i våre samlinger, men det blir trolig vanskelig å få den til å trives. 

I Unndalen er det mulig å kjøre flere mil innover de planterike fjellene nordøst på Dovrefjell. Hvitstarr (Carex bicolor) er i Norge vurdert som sterkt truet (EN) fordi den er sjelden med relativt få lokaliteter. Den er spesialisert til å vokse på sand og grus på elvesletter der den er svært sårbar for endringer i miljøet. Erosjon og endringer i vannstanden kan virke negativt og føre til mer vegetasjon. Hvitstarr tåler ikke konkurranse og vokser bare der det er åpen sandjord. 

Parykk-knoppurt (Centaurea phrygia ssp. phrygia) vokser i Sør-Norge kun ved Verran i Nord-Trøndelag der den har vært kjent siden 1929. Innenfor et lite område finnes det flere mindre populasjoner av planten i kulturlandskap, skogkanter og langs vegen. Den er sterkt truet av gjengroing og inngrep, og bevaring av planten krever skjøtsel. Vår oppgave ved siden av å samle frø var å lage en tilstandsrapport for parykk-knoppurt. Miljødirektoratet hadde gitt oss midler som var øremerket til dette.    

Trøndelag er kjent for sine mange elvebredder og elveøyrer, der vi finner en rekke spesialiserte arter. En av dem er tindved (Hippophaë rhamnoides) som vokser både på elvegrus og strand. Den er en ekstremt lyskrevende busk som raskt forsvinner ved gjengroing. Den vurderes som nær truet (NT). 

Klåved (Myricaria germanica) er en annen spesialist som vokser kun på elvegrus, særlig på sterkt flompåvirkede elveøyrer med grovt materiale av sand, grus og stein. Det er en typisk pionerart som er tilpasset erosjon og store fluktuasjoner i vannstanden. I dette miljøet er den beste tilpasningen å være kortlevd med frøformering. Vi registrerte hagelupin (Lupinus polyphyllos) i flere av vassdragene, og også den sprer seg villig på sand og grus. Den gir konkurranse til klåved og endrer miljøet på elveøyrene. Hagelupin bidrar til endret næringsstatus og økt nitrogeninnhold i jorda, og den vurderes av Artsdatabanken til svært høg økologisk risiko på grunn et stort invasjonspotensial og store negative økologiske effekter.