Hemlokk står for fall

Etter lang planlegging har vi nå hugget ut hemlokk fra Arboretet og naboeiendommene. Det var helt nødvendig å fjerne de frøproduserende trærne for å stoppe spredningen. Denne jobben ble for stor for oss, så vi har leid inn ekstern hjelp. Arbeidet pågikk fra siste halvdel av oktober 2022 og utover, og medførte støy fra maskiner og mye trafikk i området.

Vestamerikansk hemlokk (Tsuga heterophylla) kommer fra vestkysten av Nord-Amerika der den er knyttet til kyst- og dalstrøk. Den trives godt i det fuktige vestlandsklimaet. Hemlokk inngikk i skogreisingsplanene til skogbruket, og det ble plantet 2400 planter på Milde i begynnelsen av 1960-tallet, de fleste i 1961. Det ble plantet både på det som i dag er Arboretet sitt område og på naboeiendommene.

Hemlokk er lett å kjenne på de hengende tretoppene og baret som har myke, flate og butte nåler med hvit underside. På nesten 60 år har hemlokk fått store og ruvende stammer, og i dag inngår de som en betydelig del av skogen i Arboretet. Hemlokk setter rikelig med små kongler og produserer frø fra 30 – 40 års alder. Frøene spirer godt i både mineraljord og humus. Frøplantene er svært skyggetålende, og store mengder med busker og småtrær kommer opp mange steder. Habitatet kan være både fuktig sump og bedre drenert skogbunn med lyng, gress og mose.

Utviklingen med mange småtrær som vokser opp er et resultat av frøspiring og god vekst gjennom de siste 20 årene. Hemlokk er blitt en trussel mot andre arter i Arboretet, både i den naturlige vegetasjonen og i plantesamlingene. Av alle utenlandske bartrær som er introdusert, er hemlokk det som har størst potensial til å spre seg. Artsdatabanken har vurdert hemlokk på fremmedartslisten til svært høy risiko.

Når hemlokktrærne er borte vil miljøet i skogen bli endret, og arealer vil bli frigjort for nye plantesamlinger. Tiltaket har fått økonomisk støtte av Statsforvalteren i Vestland fordi hemlokkskogen på Milde inngår i en større kamp mot hemlokk i Bergensområdet.