Skriver masteroppgave om plastrydding

- Det er flere grunner til at jeg valgte å skrive masteroppgave om plastproblematikken. Først og fremst så er jeg veldig glad i friluftsliv og å bruke det naturen har å tilby. Dermed blir jeg svært oppgitt når jeg har gått turer eller vært og fisket i områder hvor det absolutt ikke skal være søppel, men hvor man allikevel finner store mengder plast og annen forsøpling. I tillegg er forskning på effekten av makro- og mikroplast i naturen relativt nytt, og dermed et spennende forskingstema som jeg ønsker, og håper, at jeg har mulighet til å bidra til, sier geografi-student Eirik Kilhavn. 

Han skrev bacheloroppgave innen miljø- og landskapsgeografi, og har fortsatt med den samme tematikken som del av masterstudiene. Kilhavn er nå på femte og siste år av mastergraden.

Plastforsøpling i norske kystområder

- Det overordnede temaet for masterprosjektet mitt er å undersøke plastforsøpling i norske kystområder. I prosjektet fokuserer jeg på i hvilken grad organiserte strandryddinger er med på å skape endringer i holdning eller bevissthet hos deltakerne. Det vil da være fokus på hvordan holdningene til plast og plastforsøpling endres hos deltakerne etter de selv har vært ute i «felt» og sett mengdene søppel som finnes i den norske naturen, sier Kilhavn, og legger til:

- Samtidig ønsker jeg å undersøke om dette gjør personer mer bevisste på hvilke valg de tar i hverdagen med tanke på plastforbruk. Prosjektet vil også ta for seg flere av FNs mål for bærekraftig utvikling (SDGs) og se på om en helhetlig endring i folk sine holdninger og bevissthet er nødvendig for at vi skal nå de satte målene.

• Les også: Topp innsats for en Rein Hardangerfjord

- Har du noen tanker om hva du vil finne?

- Jeg er rimelig sikker på at det å være med på en ryddeaksjon og se hvor mye plast vi finner i naturen, vil være med på å endre bevisstheten til de deltakende - men hvor mye det er med på å endre holdningene og valgene de tar i hverdagen er en annen sak. I hvilken grad det påvirker folks valg vil nok varierer rimelig mye, men jeg vil tro at det vil helle i retning mot at folk prøver å unngå unødvendig bruk av plast, og i tilfeller der man «må» bruke plast, blir man mer bevisst på at det blir kastet på riktig måte.

Samarbeid med NORCE

Kilhavn forteller at han ved hjelp av et samarbeid med NORCE har sett på videregående klasser som er med i prosjekter hvor elevene både rydder kystområder, sorterer det de finner, og jobber med funnene sine.

- Her sendte vi ut spørreskjema i forkant av prosjektene, med spørsmål knyttet til holdninger og meninger de hadde til ulike aspekter ved plastforsøpling. Samme spørreskjema ble sendt ut etter de var ferdige med prosjektene, for å da se på hvordan holdningene og bevisstheten hadde endret seg.

Senere planlegger han å på ny ta kontakt med noen av deltakerne, for å gjøre semi-strukturerte intervjuer og slik få mer dybde til spørsmålet om hvorfor, eller eventuelt hvorfor ikke, atferden og holdninger til plast har endret seg. 

Langtidseffekter av mikroplast

For årene fremover synes Kilhavn at et spesielt spennende forskningsområde vil bli å se på langtidseffekter av plast i naturen, og menneskers og dyrs konsum av mikroplastikk.

- Samtidig tror jeg det er viktig å se den samfunnsmessige siden av plastforskning og fokusere på hva som kan endres hos folk, for å unngå at plast havner på avveie i utgangspunktet, slår han fast.

• Er du student og interessert i å skrive din masteroppgave på plastproblematikken? Sjekk ut noen muligheter på Plastnettverket ved UiB sine nettsider.
• Visste du at du som UiB-student kan søke om stipend for å skrive en grønn masteroppgave? Les mer her og søk innen 15. oktober.