Beskytter Norge i cyberspace
Mariah Vårum passer på Norge i cyberspace hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Marie Heggebakk studerer informatikk på Universitetet i Bergen (UiB). De to ønsker flere kvinner til IT-fagene.
Hovedinnhold
Mariah Vårum (28) viser vei gjennom slusene til det aller helligste, Nasjonalt cybersikkerhetssenter hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet i Oslo. Hun tar oss med helt til inngangsdøren til operasjonssenteret.
– Hit, men ikke lenger, sier Vårum bestemt.
Terroren i Paris
Vårum valgte stordata-analyse av terroren i Paris i 2015 som tema i masteren.
– Kort fortalt brukte jeg to eksisterende analyseprogram, i tillegg til mitt eget, for å se om jeg raskt kunne få en oversikt over hva som skjedde under terrorangrepet.
Ved å analysere 15 millioner tweets, klarte Vårum å vise hvor og når selvmordsbombing, gisseltaking og skyting foregikk i den franske hovedstaden, og det på få minutter.
– Hadde politi, helse og brannvesen hatt et slikt verktøy på sine operasjonssentraler under angrepet, hadde de fått oversikt nærmest i sanntid over hvor ting skjedde, sier hun og forklarer at hver tweet du publiserer kan inneholde opp mot 80 punkter med informasjon.
Vokter cyberspace
Nasjonalt cybersikkerhetssenter åpnet 1. november 2019, og skal beskytte grunnleggende nasjonale funksjoner, offentlig forvaltning og næringsliv mot cyberangrep.
– Jeg kan ikke tenke meg en mer givende og lærerik jobb, sier Vårum.
– Hvordan er arbeidsdagen din?
– I sikkerhetssenteret er ingen dager like. Vi håndterer store IT-hendelser og oppdager angrep, vi utfører analyse og driver med utvikling og drift. Her får jeg brukt alt jeg har lært på UiB, og jeg lærer nye ting hele tiden.
Vårum har en uforutsigbar arbeidsdag.
– Det er det som gjør det så spennende å gå på jobb. Plutselig skjer det noe, og vi setter i gang tiltak og gir råd til dem som blir angrepet i cyberspace.
IT-studenter kan mer enn programutvikling og drift, understreker hun.
– Det er mange flere arbeidsoppgaver enn det man tror på forhånd. Jeg driver blant annet med analyse, rådgivning og tiltaksutvikling. IT-fagene fra universitetet kan brukes til veldig mye.
Glem mytene
På Institutt for informatikk på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, er 27 år gamle Marie Heggebakk fra Tønsberg i ferd med å avlsutte bachelorgraden i datasikkerhet.
Hun oppfordrer flere jenter til å studere informatikk ved UiB.
– Glem mytene om nerder og introverte informatikkstudenter. Er du jente og har datainteresse, ikke nøl med å velge denne utdanningsveien, sier Heggebakk som snart går i gang med mastergraden i informatikk ved UiB.
– Jeg tror tema for masteren vil handle om datasikkerhet og programmering. Jeg har ikke helt bestemt meg ennå, men uansett tema er jeg ikke redd for å gå arbeidsledig etter studiene, sier hun.
– Informatikk er en veldig bred IT-utdanning med spesialisering underveis. Vi får en solid teoretisk bakgrunn, og jobber med problemløsning allerede på bacheloren. I vårt gjennomdigitaliserte samfunn er det stor etterspørsel etter folk med IT-bakgrunn.
– Er det et krevende studium?
– Det er en spennende og til tider hard utdanningsvei. Men kommer du gjennom den første tiden på bacheloren, blir det bare mer og mer interessant. Du trenger ikke å kunne noe om programmering på forhånd for ta informatikk, forklarer Heggebakk.
Flere kvinner
De siste årene har det vært en oppadgående trend med flere kvinnelige søkere til IT-fagene. Fra 2015 til 2019 steg antall kvinnelige søkere til ulike IT-fag fra 17 til 26 prosent, ifølge tall fra Samordna opptak.
– Vi er fremdeles for få. Det er bare 15 prosent jenter på informatikk hos UiB, men det er en liten oppgang fra i fjor. Da var tallet 13 prosent.
– Hva skyldes den lave andelen?
– Det henger nok igjen noen forestillinger fra gammelt av. Mange tror kanskje at du havner i et litt grått og litt kjedelig yrke, men det stemmer ikke.
– Det er viktig å vise kommende studenter at vi både har et godt studentmiljø, og at det finnes utallige muligheter på jobbmarkedet med informatikk i bagasjen.
Vil beskytte Norge
Heggebakk tror hun vil få spennende jobbmuligheter. Aller helst vil hun jobbe med datasikkerhet i en eller annen form.
– Vi er litt for naive i Norge, og mange forstår ikke viktigheten av grunnleggende datasikkerhet, sier hun ettertenksomt og slår fast:
– En av de store motivasjonene jeg har for denne utdanningsveien, er nettopp å beskytte Norge mot ulike typer dataangrep.
Selv er Heggebakk veldig inspirert av sin tidligere medstudent, Mariah Vårum, som jobber i Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
– Mariah er et eksempel på det gode studentmiljøet på informatikk. Selv om hun lå noen år foran mitt kull i studieprogresjon, var hun og de andre studentene veldig inkluderende med oss nye. Jeg kunne godt tenke meg å følge en lignende karrierevei som Mariah.
I jobb før master
Da Vårum studerte på UiB i 2016, fikk hun et åtte ukers langt intership i PST.
– Programmeringsutfordringene hos PST var de samme som på UiB. Men nå fikk jeg være med å beskytte Norge, og det var utrolig spennende for en ung student, sier hun og slår fast:
– Det var da jeg oppdaget at jeg kunne gjøre mer enn å lage programvare som skulle selges kommersielt. Her var jeg med på noe som var større enn meg selv. Akkurat det var utrolig motiverende for resten av studietiden.
Vårum ble ansatt som sikkerhetsrådgiver i politiet før masteren ble levert. Her jobbet hun i halvannet år før hun fikk jobb hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
– Vi er ettertraktet på jobbmarkedet, så denne utdanningsveien kan jeg anbefale, spesielt til kvinnelige studenter.
Jobber med rekruttering
På Institutt for informatikk er Heggebakk en aktiv bachelorstudent, også utenfor lesesalen.
– Jeg anbefaler jo alle å gå på forelesninger og delta i kollokviegrupper, men det er viktig å være sosial i tillegg.
– Hva er du engasjert i utenom lesesalen?
– Jeg er aktiv i Gnist, en undergruppe av fagutvalget Echo på informatikk. Vi gjør mye for at studentene skal trives gjennom sosiale tiltak. Vi jobber også med likestillingsprosjekter og rekruttering til faget, blant annet besøker vi videregående skoler og forteller om faget vårt.
– Hvor vil du jobbe etter fullført master?
– Drømmen er å få jobb i PST.
