Hjem
Institutt for sammenliknende politikk
Amerikansk politikk

- Viktig å forstå det politiske fundamentet i urolige tider

Donald Trump er president, journalister blir utestengt fra det hvite hus og Brett Kavanaugh utnevnes til høyesterettsdommer mens han er beskyldt for overgrep. På emnet SAMPOL270 - American Government and Politics får man lære de viktigeste trekkene i amerikansk politikk.

Professor Gunnar Grendstad
Gunnar Grendstad, er mindre opptatt av støyen i amerikansk politikk, og ønsker heller å formidle de grunnleggende trekkene som endrer seg overraskende lite selv om presidenter kommer og går. Han er ansvarlig for emnet SAMPOL270 - American Government and Politics.
Foto/ill.:
Mariana Q. Rød

Gamle strukturer, nye debatter

- Målet er at studentene skal kunne definere og forklare de grunnleggende trekkene i det amerikanske politiske systemet, samt diskutere innholdet i grunnloven og dens innflytelse på politikken. Studentene skal også kunne diskutere kompleksiteten i amerikansk politikk, sier Grendstad.

- Hovedboka på pensum gir en grundig innføring i det politiske fundamentet (grunnloven, føderalisme og maktbalansen), institusjonene (kongressen, presidentembetet og domstolen), demokratisk politikk (opinion, valg, partier, interessegrupper og media), samt ulike policy-områder. Boka American Government analyserer amerikanske politikk gjennom prinsippene og teoriene om rasjonell atferd, institusjoner, kollektiv handling, politikkutforming og historiens betydning.

Det har vært ekstremt innholdsrike tider i amerikansk politikk siden Trump ble president, med mye kontroversielle uttalelser og hendelser. Merker du forskjell på å holde faget nå, og for noen år siden?

- Dess mer støy i amerikansk politikk, dess viktigere er det å forstå de grunnleggende trekkene i det politiske systemet. De fundamentale sammenhengene endrer seg ikke selv om presidenter kommer og går. Utfordringene i undervisningen de siste semestrene har vært å selektere de beste aktuelle hendelsene og bruke dem som illustrasjoner for å diskutere de grunnleggende mekanismene i politikken. For eksempel var diskusjonen med studentene om en mulig tidsbegrensning på føderale høyesterettsdommere et særlig engasjerende tema denne høsten, for det ble så aktuelt under Kavanaugh-høringene.

Ville forstå de store linjene

Bachelorstudent Helle Karina Johansen som tok emnet denne høsten, satt pris på hvordan aktuelle nyheter ble brukt for å illustrere det siste årets debatter;

- Jeg synes Grendestad har vært veldig flink til å bringe nyheter og dagsaktuelle saker inn i forelesningene. Det har spesielt vært engasjerende å lære om rettssystemet og Høyesterett, og hvordan dette er med på å påvirke politikken midt oppe i utnevnelsen av Kavanaugh.

Johansen valgte SAMPOL270 som valgemne, fordi hun påpeker hvor tilstedeværende amerikansk politikk og kultur er i vår hverdag – uten at vi helt forstår USA i dybden.

- Mye av det som skjer i USA for tiden virker som galskap for meg, så jeg ønsket å få en bedre forståelse av et politisk landskap som gir så liten mening for en enkel norsk sosialdemokrat. Samtidig så kan man endel om dette før man begynner på emnet, noe som gjør at man lettere kan gå i dybden på noen temaer, fordi alt ikke er nytt.

Er det noen temaer fra emnet som har engasjert deg særlig?

- Det har vært gøy å lære om hvordan ulike presidenter har utfylt sin rolle. Det var også spennende å lære om hvordan amerikaneres rettigheter i “The Bill of Rights” ble innført og kjempet fram. Her ser man motvilligheten til endring, og hvordan hele systemet er lagt opp til at endring skal skje i et lavt tempo i et historisk perspektiv, som lett kan overføres til dagens minoriteter som kjemper for sine rettigheter, som LHBT-bevegelsen, sier Johansen.

- Også har det vært spennende å lære hvordan man bruker grunnloven og rettsapparatet til å føre politikk. Et eksempel er at det er grunnlovens bestemmelser om retten til privatliv som er grunnlaget for kvinners rett til abort. Dette viser at lovgivende organ gir bort makt til dømmende organ for å slippe å ta avgjørelser i kontroversielle temaer - og grunnen til det er jo dette evige ønsket om å bli gjenvalgt. Som igjen gjør det spennende å lære om mellomvalg! Den viktigste lærdommen er kanskje at det amerikanske systemet er ment å virke som det gjør, selv om det kan fremstå spesielt for oss. For eksempel dette med valgkampsdonasjoner som forsvares som ytringsfrihet, som er en annen innfallsvinkel enn vi er vant med. Det som overrasket meg mest var kanskje hvor opptatt amerikanerne synes å være av hva de som skrev Grunnloven for snart 250 år siden mente om hvordan staten burde fungere og ikke.