Hjem
Sosiologisk institutt

Nyhetsarkiv for Sosiologisk institutt

I hennes nye artikkel “Cleavage structures and school politics: a Rokkanian comparative-historical analysis” drøfter vår postdoktor Katharina Sass utdanningspolitikk i Norge og Tyskland fra et komparativt perspektiv.
Hvordan påvirker koronaviruset samfunnet? Flere av våre dyktige sosiologer har bidratt i det offentlige ordskiftet, og vi har samlet noen av bidragene deres på denne siden. Her kan du finne tekster med sosiologiske perspektiv på ulike tema knyttet til Covid-19 og pandemiens påvirkning på individ og samfunn.
I denne artikkelen argumenterer Atle Møen for at det er viktig med ein tovegskommunikasjon mellom sosiologien og eit naturalistisk perspektiv på evolusjonen. Det kan vera gode grunnar for at sosiologien treng ei naturalistisk vending, men det er like viktig å peika på at den nye evolusjonsbiologien, nevrovitskapen og den kognitive vitskapen treng ei sosial vending.
Truer internasjonalisering av arbeidslivet den norske modellen? I denne artikkelen, publisert i Norsk sosiologisk tidsskrift, undersøker Lekve dette spørsmålet gjennom en analyse av streiken i Norse Production høsten 2017.
Tomas Hostad Løding ved Sosiologisk institutt har blitt tildelt pris for beste norskspråklige artikkel for 2019 på Sosiologforeningens vinterseminar. I artikkelen undersøker Løding prosedyrene når norske kraftkommuner selger andeler i lokale og regionale kraftselskaper og investerer inntektene i verdipapirmarkedene.
Trass i gjentekne oppmodingar om at det bør byggast bru mellom sosiologien om sosial klassar og sosiologien om elitar, er dei empiriske studiane der så vert søkt gjort framleis relativt få. I denne artikkelen søkjer vi å gjere dette gjennom å bruke tilnærmingar og statistiske metodar som har vore vanlege i mobilitetsforskinga til å analysere sirkulasjonsmobiliteten i elite- og... Les mer
I dette kapittelet drøftar Hjellbrekke og Korsnes korleis Bourdieu sin homologitese kan undersøkjast statistisk ved å gjere bruk av to variantar av geometrisk dataanalyse: MCA og klassespesifikk MCA (Le Roux og Rouanet 2010, Hjellbrekke 2018). Særleg utgjer klassespesifikk MCA (eller CSA) ei metodologisk nyvinning som gjer det mogleg å utforske relasjonen mellom det sosiale rommet og delfelta... Les mer
Vi tek for oss risiko-val-fridom-paradokset som det teoretiske utgangspunktet saman med den empiriske forskinga frå det internasjonale Horisont 2020 prosjektet MOVE om ungdomsmobilitet. Vi granskar ungdom sine generelle mobilitetserfaringar og nærare bestemt samanhengen mellom risiko, val og fridom under internasjonal mobilitet.
Hverdagens ‘care loops’ lager flyt i hverdagen for de mange. Men ikke hos alle.
Artikkelen diskuterer endringer i kjønnsroller knyttet til migrasjon, innenfor en kontekst som handler om nord/nord mobilitet.
Den nye utgivelsen bygger på Grønmos bok Samfunnsvitenskapelige metoder, som er publisert av Fagbokforlaget (2. utgave i 2016), og som brukes ved UiB og mange andre skandinaviske universiteter og høgskoler.
Ove Skarpenes og Rune Sakslind har fått publisert en artikkel i Scandinavian Journal of Educational Research, med tittelen: Educational Experiences and Perceptions of Occupational Hiearchies: The Case of the Norwegian Working Class.
Dei nye studentane ved SV -fakultetet vart tekne imot med pomp og prakt i dag. Rekordmange har takka ja til studieplass ved fakultetet. (bildekarusell)
Ann Nilsen har nylig publisert en artikkel i tidsskriftet Housing, Theory and Society.
Gratulerer til dei vel 400 bachelorstudentane og nær 200 masterstudentane som har blitt ekte samfunnsvitarar! Alle har fullført graden sin ved SV-fakultetet høsten 2018 og våren 2019!
Samfunnsfaga er i vinden, og dette viser igjen på søkjartala til SV-fakultetet. Både medie- og IKT-fag, og fag som geografi, antropologi og sosiologi har fått fleire søkjarar.
I Middelklassekulturen i Norge foretar Rune Sakslind, Ove Skarpenes og Roger Hestholm en analyse av hvordan den norske, høyt utdannede middelklassen forstår seg selv som kunnskapsarbeidere.
Hvilke myter finnes det i det offentlige ordskiftet om velferdsstaten?

Sider