Ernæring, bachelor, 3 år
- Lengde3 År
- OrdinærAlle
- PrimærAlle
- Plassar34
- OpptakskravMEROD
- Studiepoeng180
- StartHaust
Hovedinnhold
Ernæring er eit høgaktuelt fagområde i eit samfunn som er prega av overforbruk på den eine sida, og svolt og mangel på den andre. Vel du å studere ernæring, blir du ein viktig medspelar i arbeidet for å betre kosthald og helsetilstanden i befolkninga.
På ernæringsstudiet diskuterer vi spørsmål som:
- Kor mykje feitt og karbohydrat skal ein ete?
- Er det sunt å ete fisk?
- Kva for behandling er effektiv mot fedme?
- Kva for genar påverkar om eg er følsam for mat?
Stadig fleire er plaga av ernæringsrelaterte tilstandar og sjukdommar, for eksempel irritabel tarm, fedme og overvekt eller laktoseintoleranse. Dei treng eit tilpassa mattilbod, og opplæring i kva dei kan ete.
Som ernæringsstudent ved UiB får du forskingsbasert kunnskap om samanhengane mellom kosthald, helse og sjukdom. Studiet passar for deg som liker realfag, men som også vil jobbe tverrfagleg med behandling av menneske.
Meir informasjon under
Hvordan er det å studere ernæring ved UiB?
Jobb
Med ein bachelorgrad i ernæring kan du arbeide i offentlig og privat sektor, til dømes i matvareindustrien, på opplysningskontor og i kommunar.
Arbeidsoppgåver kan vera:
- førebyggande rådgjeving
- kosthaldsrettleiing av friske personar
- undervisning og formidling
- produktutvikling
Bachelorgrad i ernæring kvalifiserer for opptak til masterprogram i klinisk ernæring. Dei fleste som tar bachelorgrad i ernæring vil gå vidare på dette toårige masterprogrammet. Med ein mastergrad i klinisk ernæring kan få autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog, og arbeide med ernæringsbehandling i sjukehus. Alle stillingar innan ernæring på sjukehus krev autorisasjon, og vi anbefaler deg å ta ein mastergrad etter fullført bachelorgrad.
Det er også andre masterprogram som kan vere aktuelle.
Oppbygging
Bachelorstudiet i ernæring er eit treårig fulltidsstudium, som startar i august kvart år.
Fra og med høsten 2021 vil nye studenter på første studieår følge ny studieplan. Studentar som byrja på studiet hausten 2020 eller tidlegare følgjer denne studieplanen.
Du finn detaljert vekeplan og litteraturliste på emnesidene.
Slik er studiet lagt opp:
Semester 1:
Semester 2:
Semester 3:
Semester 4:
Semester 5:
Semester 6:
Studiekvardagen
Som ny student på ernæringsstudiet vil du få tilbod om å delta i ei mentorgruppe. I mentorgruppa blir du kjent med andre som studerer det same som deg og som du vil møte i undervisninga det første studieåret. Vidarekomne studentar på studieprogrammet ditt leiar mentorgruppene og vil dele av sine erfaringar med studia og studiekvardagen.
Du blir del av ein liten klasse som følger kvarandre gjennom studiet. Det er eit aktivt studiemiljø på ernæringsstudia med både faglege og sosiale aktivitetar.
Studiekvardagen er variert: I løpet av ei typisk veke vil du ha ca. 20 timar med forelesningar, seminar, laboratorium og praktiske øvingar. I tillegg kjem tid på lesesalen med pensumlitteratur. Du vil også få jobbe med behandling av helsedata.
Meir informasjon under
Ernæring
I løpet av studiet skal du ha praksis i primærhelsetenesta. Frå og med hausten 2021 er praksisperioden fire veker i sjette semester. Det er også kortare praksisperiodar og besøk i bedrifter og helsevesen undervegs i studiet. Undervisninga og litteraturen er på norsk og engelsk.
Som ernæringsstudent vil du halde til i ulike bygg på campus Haukeland, som Bygg for biologiske basalfag, Armauer Hansens hus og Sentralblokka på Haukeland Universitetssjukehus. Lesesalar finn du på Armauer Hansens hus.
Meir informasjon under
Kva lærer du?
Ein student med bachelorgrad i ernæring:
- har brei kunnskap om ernæring, inkludert fordøyelse, opptak og omsetting av energi, makro- og mikronæringsstoff, matvarekunnskap, kosthaldsanalyse og kostanbefalingar til ulike grupper i samfunnet.
- kan beherske metodar for å definere og vurdere matinntak og ernæringsstatus hos individ og grupper.
- kan kritisk vurdere vitskapeleg informasjon innanfor ernæringsfeltet.
Utveksling
Du kan reise på utveksling i tredje, fjerde eller femte semester. Det vanlegaste er å reise til universitet i Tyskland, Sverige, Nederland, Hellas, USA og Australia.
Sjå anbefalte utvekslingsavtaler
Korleis søke
For å søke dette studieprogrammet må du ha generell studiekompetanse og MEROD:
Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og Fysikk 1 og Kjemi 1 og 2.
Søknadsfristen er 15. april.