Bjørnar Tessem og Lars Nyre får SV-fakultetets formidlingspris

Professorene ved Institutt for Informasjons- og medievitenskap Bjørnar Tessem og Lars Nyre sier de er glade for å bli verdsatt på denne måten av sine egne. 

— Vi har jobbet mye med disse tekstene gjennom to år, og brukt både arbeidstid og fritid på det. Vi får lyst til å fortsette å formidle sammen. Vi har lenge snakket om å lage en podkast om teknologi, og nå er dette mer sannsynlig enn tidligere. Samspillet rundt formidlingen er bare kjekt, vi diskuterer når vi er på trening og over en øl på Apollon Bar, sier de.  

Innstillingskomiteen til prisen, som har bestått av Håvard Haarstad, Knut Mikjel Rio og Amanda Schei skriver:
 
«Tessem og Nyre har formidlet om aktuelle temaer, som samfunnet har behov for mer kunnskap om. De har lagt ned en imponerende innsats i tekstene knyttet til «Teknologi»-spalten, og har produsert et stort antall tekster i et høyt tempo. Dette viser merverdien av at mennesker med høy faglig kompetanse bidrar inn i mediehusenes spalter. Deres arbeid er et godt eksempel på tverrfaglig samarbeid og relevant forskningsformidling, til etterfølgelse for andre». 

Tverrfaglighet 

Bjørnar Tessem og Lars Nyre er begge professorer ved det tverrfaglige instituttet for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. I over to år har de annenhver uke levert en tekst om teknologi til spalten med samme navn i avisen Dag og Tid. Duoen har til sammen skrevet mer enn 50 artikler om ulike konkrete teknologier og overordnede trekk ved teknologiutviklingen. De har skrevet om alt fra selvkjørende biler, til systemutvikling til trykkskjermer og ChatGPT. 

Tessem har representert teknologi- og naturfag, mens Nyre har representert samfunnsfag og humaniora. Begge to har forsket og undervist på teknologiutviklingen fra sine respektive felt i mange tiår.

— Vi synes det er viktig at humanister og teknologer kan samarbeide om formidling. Slik tverrfaglighet er temmelig bred, mens de som blir premiert av Forskningsrådet er temmelig smal. Det kan for eksempel være samarbeid mellom sosialantropologer og sosiologer. Vi har et intellektuelt spenn der vi forteller om alt fra elektroner som flyter gjennom transistorer til filosofens bekymring for teknologienes tyranni. Samarbeidet er lærerikt og givende for oss begge. Det er dessuten en plikt for ansatte på universitetet å formidle, og vi gjør plikten med glede, uttaler Tessem og Nyre.  

Viktig at innsatsen blir anerkjent 

— Jeg syns det er fantastisk at Tessem og Nyres lange samarbeid og innsats blir anerkjent på denne måten. Artiklene deres er alltid poengterte og veldig informative. Akademias stilling i samfunnet er avhengig av god kommunikasjon i flater som ikke utelukkende er akademiske, likevel gjør vi veldig lite for å belønne det harde arbeidet som går med til slik kommunikasjon, sier leder av Institutt for informasjons- og medievitenskap, Marija Slavkovik.

Innstillingskomiteen mener at de to professorene har vist at formidling av forskning er noe de prioriterer høyt.  

«De har videreformidlet sin kunnskap om komplisert hverdagsteknologi til et bredt publikum på en lettfattelig, interessevekkende og faglig sterk måte. De skriver godt, og har klart å sette teknologien og dingsene inn i en faglig kontekst, ved å vise hvordan dette henger sammen med en bredere historisk, teknologisk og sosial utvikling», skriver de.  

Har lært masse 

Hvorfor valgte de to professorene å formidle slik de gjorde? 

— Det er givende å få respons fra vanlige folk, selv om vi nok kan se at leserne av Dag og Tid er ganske høyt utdannet. De er ingeniører, lærere og leger, men de er nå vanlige folk likevel, sier de.  

— Får dere noe ut av dette, selv om det ikke er formelle insentiver for formidling?  

— Vi er begge to professorer for lengst, og kan tillate oss å gjøre ting som ikke gagner karrierene våre direkte. 

—  Hva har dere lært av å være en del av Teknologi-spalten? 

— Vi har lært veldig mye av teknologi av å sette oss inn i alt fra trykkskjermer til kanoner og dynamitt. Vi har lært oss å samskrive. Vi sendte tekstene fram og tilbake mange ganger, og de ble alltid bedre av slikt. Vi lærte oss å lage tekster med en og samme stil uavhengig av hvem som var hovedforfatter. Vi har lært hvor få ord det faktisk går an å bruke og likevel få sagt noe som er fornuftig og rett. Vi har også lært hvor vanskelig nettopp dette er, sier Tessem og Nyre. 

Hva er formidlingsprisen?

Dette er en pris for god forskningsformidling ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, som tildeles en forsker eller forskningsgruppe som har formidlet forskningsbasert innsikt i 2021-2022 slik at det har vakt interesse hos dem man har ønsket å få i tale – avgrensede målgrupper så vel som brede publikumsgrupper. 

Dette er kriteriene:  
Forskningsformidlingen skal være av høy kvalitet med hensyn til faglig innhold, utforming og utførelse. 
Den bør engasjere, vekke nysgjerrighet, gi inspirasjon og ny kunnskap. Formidlingen skal svare på samfunnets behov for informasjon og kunnskap om forskning og høyere utdanning. 

Vinneren av fakultetets pris mottar kr. 25 000,-. Midlene gis som driftsmidler.