– Migrasjon, produktivitet, utdanning og urbanisering gjør ikke alle lykkelige

– Vi pleier alltid å tenke at kapitalisme og demokrati passer så godt sammen, men det er uungåelig en enorm spenning mellom de to, sier den nederlandske sosialantropologen, Don Kalb.

Pengekapital er jo i dag noe globalt, mens demokrati fungerer på et nasjonalt nivå.

– Det gir kapital en permanent rett til å 'flykte', noe som gjør det mye mer sannsynlig at demokratiet blir 'disiplinert' av kapitalen, heller enn motsatt, fortsetter han.

Don Kalb har viet yrkeslivet sitt til å studere globalisering, nasjonalisme, arbeiderhistorie og klasse, og var en av fem forskere som kom til Universitetet i Bergen (UiB) gjennom Trond Mohn forskningsstiftelses Toppforskprogram. Kalb er nå professor ved UiB og faglig leder for Globalt forskningsprogram om ulikhet (GRIP) ved UiB.

– Motsetninger knyttet til globalisering av kapitalisme har holdt meg gående som antropolog og kritisk forfatter. Trond Mohn Stiftelse sitt program ga meg muligheten til å utforske dette temaet videre. Den muligheten er jeg veldig takknemlig for, sier Kalb, og legger til:

– Tildelingen gjorde at jeg fikk muligheten til å utvide interessen jeg har for de indre endringsprosessene som fulgte med kapitalismens ekspansjon etter 1989, utover postsosialismen og Sentral- og Øst-Europa. Jeg kunne nå studere fenomenet globalt! Vi har gjennomført nær etnografi på steder som Kina, Myanmar og India.

Dype endringsprosesser

Don Kalb mener oppblomstringen av høyrepopulisme i Sentral- og Øst-Europa handler om måten kapitalismen traff disse samfunnene.

– Det førte til en enorm sosial ulikhet, enorm utvandring, kollaps av ulike ting, og samtidig en enorm økning i effektivitet, og senere selvfølgelig – økonomisk vekst. Det som skjedde var en gjennomgripende indre transformasjon av disse samfunnene, sier han.

Oppblomstringen av høyrepopulisme handlet ikke bare om populistiske politikere, ifølge Kalb. En organisk, sosial prosess skjedde, der folk begynte å protestere mot det de ofte trodde var utlendinger, utenlandsk kapital, eller minoriteter, som romfolk, som 'korrumperte' samfunnet.

– Det var en sterk følelse av å ha mistet suverenitet. Vi snakker her om symboler som blir knyttet til et forvirrende kaos. Men den populistiske høyresiden kan ikke, og vil ikke motstå spredningen av kapitalisme, selv om de samtidig er mot det, sier Kalb.

Økende motsetninger

Målet med Toppforsk-programmet til TMF var å rekruttere internasjonalt fremragende forskere, for å styrke antallet ledende forskningsgrupper ved Universitetet i Bergen.

Don Kalb brukte bevilgningen sin til å etablere en forskergruppe som har studert de økende motsetningene ved den nye globale kapitalismen i Kina, Det globale Sør, Europa og USA. Målet var å identifisere eksemplariske trender innen klasseforhold, politikk og kapitalistisk urbanisme i disse ulike verdensregionene.

– Vi har gjennomført mye lokal forskning og feltarbeid, for å prøve å forstå hva som skjer med menneskene og samfunnene, sier Kalb.

En utgangspunkt har vært Øst-Vest-aksen.

– Det du får fra denne aksen er et klæsj mellom - historisk sett - liberalisme i Vesten og tyranni i Østen. Men begge er kapitalistiske. Og de ser mer og mer ut som hverandre, selv om ting er organisert litt forskjellig, forklarer Kalb.

Kalbs forskergruppe har hatt prosjekter i Storbritannia, USA, Øst-Europa, Sør-Europa, Midtøsten, Sør-Asia, Sørøst-Asia og Kina. I ti ulike caser har de fokusert på hva de mest bemerkelsesverdige aspektene ved kapitalistisk vekst og ekspansjon i regionen er.

En tapt vokabular

Når folk tenker på kapitalisme, fokuserer de stort sett på penger og økonomisk vekst, ikke på det som skjer med sosiale relasjoner og sosialt liv, ifølge Kalb. Men han mener at kapitalisme ikke bare er et økonomisk system – det er en samfunnstype.

– Migrasjon, produktivitet, utdanning, urbanisering – slike grunnleggende prosesser – gjør ikke nødvendigvis alle lykkelige, sier Kalb.

De fleste er ikke bevisst antikapitalistiske, selv om de kan peke på mange negative sider ved kapitalisme.

– Det har blitt vanskelig å snakke 'sosialistisk'. Hvis du gjør det, blir du en revolusjonær. Hvis du snakker nasjonalistisk derimot, er det et rom der for å alliere seg med kapitalistisk akkumulasjon. Dette handler om at man simpelthen ønsker å gjenopprette noe man føler man har mistet – som suverenitet eller fellesskap, sier han.

Penger og kapital smyger seg inn i våre mest intime relasjoner og praksiser, ifølge Kalbs antropologiske analyse. 

– Vi mangler et effektivt vokabular for å snakke om disse intime endringene som skjer med samfunnene. Det er her fremveksten av populistisk, illiberal nasjonalisme kommer inn. Alle disse nye høyreekstreme ideologiene som vi ser oppstår, har alltid et element av nasjonalisme i seg. Dette er et forsøk på å sette fingeren på 'det som mangler', på å snakke om det man egentlig ikke kan snakke om, når man globaliserer kapital, og låser demokratier opp i stadig mer meningsløse enheter, sier Kalb.

«Grønne» markeder i Kina

Kina har hatt en enorm industriell og urban vekst de siste 30 årene. Kalb sin forskergruppe var spesielt interessert i det som på engelsk kalles 'offset markets' - en ordning der myndigheter og selskaper kan kompensere for klimautslippene sine ved å forsøke å redusere utslipp andre steder. 

– Dette er en ren kapitalistisk ordning, hvor man rett og slett forurenser mye, og for å kompensere for det, investerer man i disse markedene, som er en del av generalsekretær i Kina, Xi Jinpings løfte om å lage en 'økologisk sivilisasjon.

Hva slags type liv lever folkene som bor i slike områder? Det lurte forskerne på.

– Svaret er at mange har flyttet vekk de siste årene. Men dette er sirkulært. Folk kommer tilbake når de er gamle. Så 'offset-markedene' her skaper en enorm polarisering mellom urbane og høyt utdannede folk, som kommer dit og driver prosjektene, på den ene siden, og – i hovedsak eldre kvinner – på den andre siden. Barna til disse kvinnene har flyttet til kysten, og kvinnene utfører helt ufaglært og svært dårlig betalt arbeid, i ørkenen, mens de prøver å dyrke skoger, sier Kalb, og viser til forskning gjort av hans postdoktor, Charlotte Bruckermann, som nå jobber ved Universitetet i Köln.

I Sør-Asia, India og Nepal så forskerne på fenomenet rask urbanisering, og på hvordan byeliter og små eiendomseiere går sammen for å skape eiendomsrettigheter knyttet til land, for så å selge disse landområdene til prosjektutviklere.

– Leieprisene for eiendom øker voldsomt i hele Sør-Asia, og lokale eiendomsforvaltere tjener mye penger på å spekulere i land. Men disse områdene har pleid å tilhøre fellesskapet. De blir gjort om til privat eiendom via byråkratiske prosesser, og deretter solgt til private utviklere. Dette er et typisk trekk ved Modi-regimet i India, sier Kalb.

Viktigheten av akademisk frihet

Kalb tenker på antropologisk forskning som en form for akademisk aktivisme. Han er en av mange forskere som kritisk har fulgt utbredelsen av kapitalisme, verden over, etter 1989.

– Med vår forskning har vi talt imot den kraftfulle utbredelsen av kapitalistisk globalisering i en hel generasjon. Siden 2010 har flere vært åpne for å diskutere utfordringene ved nyliberalisme. Ulikhet har blitt et stort, omdiskutert tema, og det har delvis blitt slik fordi akademikere over lang tid har vært sterkt imot utviklingen med stadig større globale ulikheter, og skapt et kritisk rom, som har hatt effekt over tid, sier han.

Kalb mener det er viktig at noen forskere, som ham selv, stiller andre typer spørsmål enn det politikere og byråkrater nødvendigvis syns er viktigst. Faktisk mener han at dette er et demokratisk ansvar, som akademia, og spesielt hans eget fagfelt – sosialantropologi – må ta. 

– Det er derfor akademisk frihet er så viktig. Kanskje er ikke innsiktene våre interessante for et bredere publikum før om 10, 20 eller 30 år. Akademia må være et rom der det kan stilles spørsmål som er ubehagelige for makthaverne, og ja, også utenfor rekkevidden til de fleste, sier han.