Strøm

Hva karakteriserer Ekman strøm?

Svar: Under Fram-ferden over Polhavet la Fridtjof Nansen merke til at sjøisen oftest syntes å drive 20 til 40 grader til høyre for vindretningen. Han resonnerte da at dette måtte være en effekt av jordrotasjonen, og han kom til at slik måtte det også være nedover i vannmassene. På den måten skulle strømretningen dreie seg gradvis til høyre nedover så langt ned som virkningen av vinden kunne spores. Nansen gikk så til Walfrid Ekman med spørsmål om en fullstendig matematisk utredning av fenomenet. Svaret kom i 1902 med den såkalte Ekmanteorien. Den fastslo at Nansens antagelser var korrekte, og det ble også gitt en kvantitativ beskrivelse av prosessen, basert på noen enkle antagelser.
Ettersom strømretningen dreier til høyre nedover i vannmassene, vil det være et dyp der strømmen går i motsatt retning av overflatevannet. Vi kaller dette dypet for Ekmandypet. Hastigheten er her bare 1/23 av den i overflaten. Vannlaget over betegnes oftest som Ekmanlaget. Ekmandypet varierer med breddegraden og også med vindstyrken. En typisk verdi på våre breddegrader erca. 50 m. I overflaten vil strømfarten variere noe etter omstendighetene. En typisk verdi kan være ca. 3 % av vindfarten.
Nettovirkningen fra overflaten ned til Ekmandypet er en transport som går rett på tvers av vindretningen, på den nordlige halvkule 90 grader til høyre for vindretningen. Det er det som kalles Ekmanstrømmen, eller Ekmandriften fordi den er avhengig av vinden som drivkraft.
I nærheten av kyster eller om vinden har blåst lenge på det åpne havet, kommer det til vannoppstuing slik at avbøyningen blir svakere enn hva Ekmanteorien sier. Det betyr at Ekmandriften blir svakere, slik at vinddriften kommer til å bli mer rettet og noe sterkere i vindretningen.
Herman G. Gade