Hvordan påvirker fattigdom mediebruk? En ny studie gir innsikt

Mediene fungerer som en bro mellom innbyggerne og verden utenfor deres private sfære. Derfor er tilgjengelighet og bruk av media avgjørende for å opprettholde et sunt og levende demokrati.

Det er imidlertid lite kunnskap om hvordan fattigdom påvirker menneskers evne til å utøve medborgerskap gjennom mediebruk. Hvilken innvirkning har fattigdom på nyhetsforbruk? Og hvordan opplever borgere som lever i fattigdom selv betydningen av nyheter?

Det er spørsmålene forskerne Synnøve Skarsbø Lindtner og Torgeir Uberg Nærland stiller i sin siste studie. 

- Vår studie er basert på intervjuer med mer enn 40 personer som deler opplevelsen av å leve i fattigdom i Norge. Vi har intervjuet alle to ganger. Den gir et sjeldent innblikk i hvordan nyhetsbruk inngår i en hverdag påvirket av fattigdom og ulike relaterte former for marginalisering, forklarer Lindtner.

Tilfellet medievelferdsstaten 

Det er egenskaper ved det norske samfunnet som har gjort det interessant å undersøke sammenhengen mellom nyhetsforbruk og fattigdom i Lindtners og Nærlands studie.

For det første har Norge, til tross for en omfattende velferdsstat og små klasseforskjeller, opplevd en økning i relativ fattigdom og sosial marginalisering de siste tiårene. Økende inntektsforskjeller, ustabile familiestrukturer og en følelse av sosial frakobling har ført til at flere nordmenn opplever mangel på nødvendigheter som midler til oppvarming av hjemmet eller tilgang til internett.

- Enslige omsorgspersoner, personer som faller utenfor arbeidsmarkedet og innvandrere fra fattige, ikke-vestlige land er overrepresenterte i fattigdomsstatistikken. Det er likevel viktig å understreke at marginalisering handler om mer enn økonomiske utfordringer - den er også knyttet til språkbarrierer, helseproblemer og ulikheter knyttet til kjønn, etnisitet og religion, sier Nærland.

For det andre er Norge kjent som en "medievelferdsstat", preget av relativt utbredt og lik tilgang til nyheter.

- Denne kombinasjonen av gunstige forhold på den ene siden og vedvarende ulikheter på den andre gir ikke bare verdifull innsikt i norsk kontekst, men har også mulig relevans for å forstå lignende dynamikk i andre nasjonale kontekster, bemerker Nærland.

Verken nyhetsunnvikere eller frakoblete innbyggere  

Forskningen gir oppmuntrende innsikt i mediaforbruksmønstre blant marginaliserte borgere. Studiedeltakerne viste en vedvarende interesse for nyheter, og så på det som en moralsk ønskelig praksis og som et middel til å søke inkludering i den bredere offentligheten. Dermed utfordrer funnene en nøkkelantakelse om at innbyggere som mangler privilegier og makt er tilbøyelige til å velge å ikke engasjere seg i nyheter til tross for at nyheter er overalt og mer tilgjengelig enn noen gang.

Funnene tyder på at begrenset nyhetsforbruk blant fattige, selv innenfor en medievelferdsstatskontekst, må forstås som et produkt av flernivåbegrensninger, snarere enn valg. Lindtner utdyper:

- Nyhetsbruk er formet og begrenset av strukturelle faktorer som sosial klasse, kjønn, etnisitet og funksjonshemming, sammen med utfordrende hverdagslivsforhold og økonomi. Begrenset nyhetsbruk kan ikke utelukkende tilskrives personlige valg eller sosialt formede vaner og preferanser. Studien vår viser dessuten at mange strekker seg veldig langt for å følge med i nyhetsbildet til tross for slike begrensninger – og at fattigdom ikke er ensbetydende med manglende interesse.

Artikkelen utgår fra Media Poverty-prosjektet ved NORCE og Nettverk for kultur, ulikhet og demokrati ved Infomedia.