Hjem

Utdanning

Master

Masterprogram i informasjonsvitskap

  • Studiepoeng120
  • Lengde2 år
  • Studieplassar27
  • StudiestartHaust/Vår
  • SpråkNorsk
  • StudieplanLes studieplan

Presentasjon

Graden

Dette masterprogrammet fører fram til graden master i informasjonsvitskap. Studiet er toårig (120 studiepoeng).

Mål og innhald

I informasjonsvitskap gjer ein empiriske studiar av informasjonssystem og aktivitetar knytte til slike, både med kvalitative og kvantitative metodar. Det som likevel kjenneteiknar faget mest, er at vi i vår forsking prøver å utvikle og forbetre informasjonssystema ved å faktisk designe ei forbetring, for eksempel i form av eit dataprogram, ein database, ein nettstad eller liknande.


Mastergradsstudiet i informasjonsvitskap gir deg ei framtidsretta IKT-utdanning på høgt nasjonalt og internasjonalt nivå. Studiet utviklar evna di både til sjølvstendig praktisk IKT-arbeid og til rettleia IKT-forsking. Mastergraden i informasjonsvitskap er dermed eit godt grunnlag både for yrkeslivet og for vidare doktorgradsstudium i informasjonsvitskap.

På masterstudiet i informasjonsvitskap tar du kurs i to semester før du skriv ei sjølvstendig vitskapeleg masteroppgåve i løpet av to semester. Vanlegvis vil alle kursa du tar vere innan informasjonsvitskap. Også desse kursa har obligatoriske øvingar og/eller oppgåver. Det er difor heller ikkje mogleg å ta eksamen i informasjonsvitskap på masternivå som privatist.

Masterstudiet i informasjonsvitskap byggjer vidare på bachelorstudiet. Masterstudiet styrkjer og vidareutviklar studenten sine praktiske og teoretiske kunnskapar, analytiske evner og kritiske kompetanse i forhold til informasjons- og kommunikasjonsteknologiar og deira historiske, aktuelle og moglege føresetnader og funksjonar i høve til individ, grupper, institusjonar, organisasjonar og samfunn. Studiet utviklar evna til sjølvstendig problemløysing og utviklingsarbeid, og kvalifiserer for varierte arbeidsoppgåver innan IKT-området.

Studiet utviklar studenten si skriftlege og munnlege formuleringsevne, og gir trening i vitskapleg arbeid og framstilling gjennom skriving av ei masteroppgåve. Masteroppgåva er eit sjølvstendig forskingsarbeid skrive under rettleiing, og føreset kjennskap til vitskaplege vurderings- og kvalitetskriterium og forskingsetikk. Gjennom arbeidet med masteroppgåva har studenten utvikla og demonstrert evne til å formulera klare problemstillingar, trekkja inn relevant kunnskap og forsking på det aktuelle feltet, samla og systematisera eit større empirisk materiale og å analysera dette materialet i lys av ei sjølvvalt problemstilling. Gjennom grunngjeving av eigne teoretiske og metodiske hovudval, og bruk av teoriar og teoretiske omgrep i analyse av eit konkret empirisk materiale, har studenten dokumentert evne til sjølvstendig arbeid og kritisk refleksjon.

Masterstudiet har vidare utvikla studenten sine evner til raskt å setja seg inn i nye problemstillingar, tileigna seg ny fagkunnskap og å bruka denne kunnskapen i sjølvstendig analyse av yrkesfaglege og samfunnsmessige problemstillingar.

Fagleg profil

Informasjonsvitskap er studiet av informasjons- og kommunikasjonsteknologi(IKT) i forhold til individ, grupper, organisasjonar og samfunn. Faget fokuserer på forholdet mellom teknologien og menneska som skaper og nyttar seg av kunnskapen og informasjonen. Informasjonsvitskapen studerer dermed korleis behandling av kunnskap, informasjon og data kan bli, bør bli og faktisk blir støtta av IKT, der IKT for eksempel kan vere informasjonssystem, program, databasar, datamaskiner, datanettverk og Internett. Sentrale oppgåver i informasjonsvitskapen er å utvikle teoriar, modellar, metodar, teknikkar og verktøy.

Metode

I informasjonsvitskap gjer ein empiriske studiar av informasjonssystem og aktivitetar knytte til slike, både med kvalitative og kvantitative metodar. Det som likevel kjenneteiknar faget mest, er at vi i vår forsking prøver å utvikle og forbetre informasjonssystema ved å faktisk designe ei forbetring. Dette kan til dømes vere i form av eit dataprogram, ein database eller ein nettstad.

Masteroppgåve

I løpet av det andre semesteret skal du utarbeide og levere ein søknad om masteroppgåve i informasjonsvitskap. Masteroppgåva skal vere eit sjølvstendig informasjonsvitskapleg arbeid som blir utført under rettleiing. Oppgåvesøknaden skal utformast i samband med INFOMEVI300, gjerne i samarbeid med ein mogleg rettleiar.

Studiestart - semester

Haust og vår

Kva kan eg bli

Yrkesvegar

Som ferdigutdanna informasjonsvitar arbeider du gjerne som konsulent i IT-bransjen eller med utvikling og drift i IT-avdelingar i private og offentlege verksemder. Arbeidsoppgåvene dine er for eksempel utvikling og evaluering av nye informasjonssystem, opplæring og brukarstøtte, vedlikehald av eksisterande system og planlegging og oppfølging av korleis ei verksemd kan nytte IKT på best moglege vis.

Vidare studium

Studentar med mastergrad kan søkje om opptak til organisert forskarutdanning, ph.d.-utdanninga.

Kva lærer eg

Læringsutbyte

Ein kandidat med fullført program i informasjonsvitskap skal ha følgjande totale læringsutbyte definert i kunnskap, dugleikar og generell kompetanse:

Kunnskap:

Kandidaten

  • har styrka og vidareutvikla teoretiske og tekniske kunnskapar, analytiske evner og kritisk kompetanse i informasjons- og kommunikasjonsteknologi
  • har djup innsikt i fagfeltet masteroppgåva handlar om, inkludert problemstilling, teoretisk og teknisk bakgrunn, og relevante forskingsmetodar
  • har god kjennskap til vitskapelege vurderings- og kvalitetskriterier og til forskingsetikk

Dugleikar:

Kandidaten

  • er i stand til å gjennomføre informasjonsvitskapleg forsking, inkludert definisjon av problemstilling og hypotese, litteraturstudium, datainnsamling, analyse og kritisk evaluering
  • har fått styrkt den skriftlege og munnlege formuleringsevna si gjennom skriving og presentasjon av masteroppgåva
  • er i stand til å arbeide og reflektere sjølvstendig og kritisk og å argumentere for eigne teoretiske og metodiske val

Generell kompetanse:

Kandidaten

  • har utvikla evna til raskt å sette seg inn i nye problemstillingar
  • er i stand til å tileigne seg ny teoretisk og praktisk kunnskap
  • kan bruke eigen kunnskap til uavhengig analyse av teoretiske og praktiske problemstillingar
  • har ei djup forståing av grunnlaget for IKT, ei forståing som er relevant både for tidlegare, noverande og framtidig teknologi
  • er kvalifisert for et breitt spekter av faglege oppgåver knytt til utvikling og bruk av IKT i privat og offentleg sektor, og for ei forskarkarriere i informasjonsvitskap

Oppbygging

Oppbygging av studiet

Masterprogrammet i informasjonsvitskap består av ein kursdel på 60 studiepoeng, sett saman av fire emne à 15 studiepoeng. Emna blir underviste i det første og andre semesteret, mens du skal skrive masteroppgåve i 3. og 4. semester.

Eit masterprogram i informasjonsvitskap kan sjå slik ut:

  • Haust: To valemne (til saman 30 sp)
  • Vår: INFOMEVI300: Prosjektarbeid og forskingsdesign (15 sp), valemne (15 sp)
  • 3. og 4. semester: INFO390: Masteroppgåve (60 sp)

sp = studiepoeng

Masterprogram i informasjonsvitenskap (krav 120 SP)
Kursdelen (krav 60 SP)
Mastergraden i informasjonsvitskap består av ein kursdel på 60 studiepoeng, 4 emne à 15 poeng. Det er mogleg, etter søknad til instituttet, å få ta med inntil 30 studiepoeng frå andre mastergrader. Det er også mogleg, etter søknad, å ta med inntil 30 studiepoeng i informasjonsvitskap på 200-nivå. Men minst 30 studiepoeng skal alltid vere kurs i informasjonsvitskap på 300-nivå. Sjå oversikt over aktuelle valemne for inneverande semester i emneoversikten for informasjonsvitskap.
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
INFO300Prosjekt og forskingsdesign for informasjonsvitskap151–22
Valfritt
EmnekodeEmnetittelSPSA
INFO310Research Topics in Model-Based Information Systems151–21
INFO323Data Architectures for Information Retrieval and Web Intelligence151–22
INFO331Research Topics in Software Engineering 151–21
INFO352Research Topics in Technology Enhanced Learning151–22
INFO361Research Topics in Human-Computer Interaction151–21
INFO362IKT-støtta samarbeid (CSCW) 151–22
INFO371Research Topics in Networks and Text Analysis151–22
INFO381Research Topics in Artificial Intelligence151–22
INFO382Logic for Multi-agent Systems151–22
Oppgavedelen (krav 60 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
INFO390Masteroppgåve i informasjonsvitskap602–43
Veiledningsavtale- informasjonsvitenskap
Rettleiingsavtale for master i info.vit. skal inngåast innan 2. semester
Obligatorisk emne
Veiledningsavtale for master i info.vit.- skal inngås innen 2. semester
Prosjektskildring for mastergradsprosjektet
Obligatorisk emne
Prosjektbeskrivelse, master
Fremdriftsrapport for sluttføringen av masterprosjektet
Obligatorisk emne
Fremdriftsrapport, master
Utveksling
Valfritt
Utenlandsopphold, 1 semester
Permisjon
SP = Studiepoeng, S = Semester, A = Anbefalt semester

Korleis søke

Studiestart - semester

Haust og vår

Opptakskrav

Vi tar opp nye studentar til mastergraden i informasjonsvitskap kvart semester, og studiet tar 4 semester. Du kan bli tatt opp til masterstudiet på grunnlag av bachelorgrad i informasjonsvitskap eller tilsvarande. I tillegg til den disiplinorienterte bachelorgraden i informasjonsvitskap finst det eigne spesielle variantar av profesjons- og bachelorstudiet i IKT, av bachelorstudiet i kognitiv vitenskap og av bachelorstudiet i nye medier som gir deg grunnlag for opptak til masterstudiet. Sjå dei respektive programma for skildring av opptaksgrunnlaget (under "kompetanse for vidare studiar").

Søkjarar må ha minst C i snitt på spesialiseringen som utgjer opptaksgrunnlaget for å vere kvalifiserte til opptak.

Opptaksgrunnlag

Bachelor-/cand.mag.-grad med godkjent spesialisering/fordjuping (80-90 studiepoeng/1 1/2 års studium) i informasjonsvitskap. I den seinare tida er det blitt gitt direkte opptak til mastergradsstudiet i informasjonsvitskap for studentar med tilstrekkeleg spesialisering/fordjuping i informasjonsvitskap frå NTNU, Høgskolen i Agder, Høgskolen i Molde, Høgskolen i Gjøvik, Norges Informasjonsteknologiske Høgskole. Ein må understreke at godkjenning kan vere avhengig av val av studieretning/emne, slik at ein framleis krev individuelle søknader (sjå punktet om søknadsprosedyre). Informasjonsvitskaplege studium frå andre institusjonar har gitt innpassing mot at du tek eitt eller to emne på 200-nivå i informasjonsvitskap: Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Oslo mfl. Kravet om individuell søknad gjeld også her.

Søknadsprosedyre

Du søkjer opptak til Det samfunnsvitskaplege fakultet. Søknadsfristen er 15. april for studiestart i august og 1. november for studiestart i januar. Dersom du har teke utdanning som inngår i det faglege opptaksgrunnlaget for masterprogrammet utanfor UiB må du søkje om innpassing innan 15. april/1. oktober. Det gjeld også utdanning som blir avslutta i inneverande semester. Meir informasjon om opptak og søknadsprosedyrar finn du på

http://www.uib.no/svf/38987/opptak-til-masterprogram

Studere ved UiB?

Motta nyheter om studietilbud ved UiB, og få et gratis UiB-tøynett

Kontakt

Meir informasjon

studieveileder@info.uib.no

55 58 41 17 / 55 58 91 00