Hjem
Fakultet for naturvitenskap og teknologi
Trond Mohn Forskningsstiftelse

Prestisjetung tildeling til to UiB-forskere

Tom Langbehn og Leonardo Muniz Pichel, begge fra Fakultet for naturvitenskap og teknologi, er årets mottakere av TMF Starting Grant. De to vil motta utmerkelsen som del av Trond Mohn forskningsstiftelse sin jubileumsårsmarkering i Universitetsaulaen 6. desember.

TMF-tildeling
F.v. Leonardo Muniz Pichel og Tom Langbehn vil motta sine TMF Starting Grant på Trond Mohn forskningsstiftelse sin årsmarkering i Universitetsaulaen, 6. desember.
Foto/ill.:
Privat/ Håvard Kroken Holme

Hovedinnhold

– Det er en stor glede å gratulere de to fremragende forskerne Tom Langbehn og Leonardo Muniz Pichel som mottakere av TMF Starting Grant. Deres prosjekter vil bidra til viktig kunnskap innen både biologiske og geologiske vitenskaper, og vi ser frem til å følge deres spennende forskning i årene som kommer, sier rektor ved UiB, Margareth Hagen.

Systematically Rethinking Advection and Cross-Ecosystem Subsidies | Tom Langbehn, UiB

Produsent:
Håvard Kroken Holme/UiB

Kartlegger havets skjulte næringskjeder

– Å motta TMF Starting Grant betyr at jeg for første gang i min karriere har en langsiktig horisont for å planlegge og utvikle forskningen min. Støtten gir meg mulighet til å drive frem min egen forskning og bygge et forskerteam rundt meg. De positive vurderingene jeg har fått fra flere internasjonale eksperter viser at vi er på sporet av noe lovende. På et personlig plan er dette en stor tillitserklæring, sier forsker Tom Langbehn ved Institutt for biovitenskap.

Han får TMF Starting Grant for prosjektet «Systematically rethinking advection and cross-ecosystem subsidies», som går det ut på å bedre forstå næringsrike områder i havet. Tom forteller at han har brukt det siste året til å bygge opp momentum og planlegger å bruke TMF-stipendet til å opprettholde fremgangen.

Nå starter arbeidet med å etablere et dynamisk og tverrfaglig forskerteam – som skal bygge bro mellom modellører, teoretiske økologer, fiskeribiologer, taksonomer og oseanografer –han skal lede ved Institutt for biovitenskap. For 2026 har han blant annet planlagt et 11-dagers forskningscruise til Færøyene med det nest største forskningsfartøyet i den norske forskningsflåten, RV GO Sars.

– Et av mine mål er å endre oppfatningen om at det åpne havet er en øde ørken. Jeg håper å bidra med en bedre prosessforståelse ved å avdekke «skjulte» sammenhenger mellom trofiske nivåer i næringskjeder, som hvordan en konstant strøm av byttedyr brakt inn av strømmer kan tillate organismer å overleve på næringsfattige maneter. Jeg ser for meg at forskningen vil inspirere til rikere tenkning innen feltet, sier Tom Langbehn.

Deler av prosjektet har sitt utspring i spørsmål som oppstod underveis på det årlige forskningscruiset med masterkurset BIO325 i fiskeri- og marinbiologi, hvor Langbehn har undervist. «Systematically rethinking advection and cross-ecosystem subsidies» tar sikte på å identifisere mekanismene som bestemmer når og hvor byttedyr fra det åpne hav blir tilgjengelige for rovdyr. Han skal kartlegge disse «beitehotspotene» over hele Nord-Atlanteren, og forutsi hvordan transportert biomasse (organismer som flyttes med havstrømmer) påvirker produksjon, livsløpsstrategier og artsfordelinger i de områdene hvor de ender opp.

– Dette arbeidet tar sikte på å fylle et betydelig kunnskapshull. Vi vet lite eller ingenting om hvordan den enorme biomassen av mesopelagiske arter i det åpne havet transporteres av strømmer og hvor denne biomassen kommer inn i næringskjedene. Ved å adressere disse ukjente faktorene vil forskningen min gi grunnleggende kunnskap. Kunnskap som også er relevant for praktiske formål, som å tilpasse forvaltningsplaner til bærekraftig ressursutnyttelse, forutsi karbonlagring i dyphavet og forutsi fremtidige artsfordelinger, sier Langbehn.

Pichel i Atlasfjelene

FELTUNDESØKELSE: Pichels forskning innebærer en del feltundersøkelser. Her fra Atlasfjellene i Marocco.

Foto/ill.:
Private

Saltbassenger og energilagring

Leonardo Muniz Pichel ved Institutt for geovitenskap får TMF Starting Grant for prosjektet «Salt solutions». Prosjektet tar sikte på å forstå hvordan saltbassenger er formet og hvordan de oppfører seg. Dette innbefatter å studere hvordan forskjellige typer bergarter og sedimenter inne i saltbassengene påvirker bevegelsen av salt og strukturen til saltformasjonene.

– Jeg er ydmyk og svært beæret over å motta det prestisjetunge TMF Starting Grant. Å motta denne støtten er en anerkjennelse for forskningen og dedikasjonen min. Det gir meg ekstra motivasjon til å lykkes med drømmen om å etablere meg som en verdensledende geovitenskapsforsker innen strukturgeologi og bassengstudier ved UiB. Jeg vil rette en stor takk til TMF, Institutt for geovitenskap og alle som bidro til å gjøre dette mulig. En spesiell takk til mine PhD/Post-doc-veiledere, mine vitenskapelige samarbeidspartnere, mine studenter – og viktigst av alt, min familie og kone, sier Pichel fornøyd.

Han planlegger å bruke midlene til å kickstarte en forskningsgruppe ved Institutt for Geovitenskap og UiB. Midlene gir han mulighet til å ansette to unge talentfulle personer til å gjennomføre sine PhD-studier innenfor dette prosjektet, samt en forskningsmedarbeider.

«Salt solutions» er et nytt, ambisiøst og tverrfaglig prosjekt. Det vil være det første prosjektet som kombinerer geofysiske og geologiske data med svært detaljerte 2D og 3D datamodeller, for å studere saltbevegelser fra små til store skalaer.

– Ved å kombinere data fra borehull med avanserte datamodeller kan vi simulere hvordan salt og andre materialer i bassengene beveger seg og endrer seg over tid. Dette vil gi oss en dypere innsikt i dynamikken og utviklingen av saltbassenger, som er viktig for blant annet energilagring og CO2-lagring. Dette har direkte anvendelser for energiovergangen i det grønne skiftet – fra fossile brensler til fornybare energikilder, sier Pichel.

Dette er tidsriktig forskning – i en tid preget av hurtig økende interesse for å bruke salt til lagring av hydrogen og metan, utnytting av naturlig hydrogen og geotermisk energi – av høy samfunnsmessig relevans.

– Det vil posisjonere UiB og Institutt for geovitenskap i fronten av vitenskapelig utvikling innen bruk av undergrunnen for bærekraftig energilagring og lagring av klimagasser, noe som bidrar til å redusere samfunnets påvirkning på klimaendringer og bedrer muligheten for å nå det nødvendige målet om netto nullutslipp. Dette er viktig for den offshore fornybare kjeden i Norge, Europa og globalt, sier Pichel.

– Potensial for forskning på høyt internasjonalt nivå

– UiB har nominert svært gode kandidater til årets søknadsrunde, og vi er glade for å tildele to TMF Starting Grant i år, sier daglig leder i Trond Mohn forskningsstiftelse Nicholas K. Nunn.

Han legger til at prosjektlederne viser høy kompetanse og faglig modenhet gjennom presentasjonen av sine forskningsspørsmål.

– Her ser jeg stort potensial for ny og relevant forskning på høyt internasjonalt nivå. Vi gratulerer kandidatene og UiB med tildelingen, sier Nunn.

UiB-rektor Margareth Hagen er glad for det gode og mangeårige samarbeidet med stiftelsen, som het Trond Mohn stiftelse fram til februar i år. Nå heter den Trond Mohns forskningsstiftelse. Siden opprettelsen i 2004 har stiftelsen gitt viktige bidrag til universitetet, blant annet gjennom tematiske satsninger, infrastruktur og rekruttering av sterke unge forskere.