Hjem
Institutt for sosialantropologi
Studere sosialantropologi

- Mennesker blir mer interessante

Å studere sosialantropologi er utfordrende og gøy, det gjør deg klokere på verden og gir utrolig viktig kompetanse for samfunnet. Og, ikke minst: - Du blir en helsikkens god diskusjonspartner!

Lauritz og Eline, antropologistudenter
Med sosialantropologi kan du jobbe med hva du vil, sier Eline og Lauritz, bachelorstudenter i sosialantropologi ved UiB. Til høsten venter utveksling til Fiji for Elines del, mens Lauritz har søkt masterprogrammet.
Foto/ill.:
Malin Kleppe

Hovedinnhold

Det mener Eline Henriette Flodberg Wigestrand (21) og Lauritz Isaksen (22), bachelorstudenter i sosialantropologi ved UiB. Begge skriver bacheloroppgave dette semesteret. Til høsten venter utveksling til Fiji for Elines del, mens Lauritz ser frem til å bli masterstudent i sosialantropologi. Deres inngangsport til faget var også forskjellig.

Fra elev til antropologistudent

Eline hadde egentlig tenkt å gå på høyskole, men fant ut at en profesjonsutdanning føltes feil. Hun visste ikke hva hun ville bli. - Jeg visste jeg ville studere noe som hadde med mennesker å gjøre. Da jeg gikk gjennom nettsidene til ulike fagretninger stoppet jeg ved bachelorprogrammet til sosialantropologi. Det var et bilde av arabere i Palestinaskjerf som spilte spill. Det fanget oppmerksomheten min og jeg satt antropologi øverst på Samordnet opptak, sier hun. Lauritz gikk et år musikklinje på folkehøyskole etter videregående. Som student ville han til Bergen hvor en bror og et par gode venner ventet.

- Morsomt! Jeg valgte Bergen som studie-by nettopp fordi jeg ikke kjente noen her, sier Eline. Lauritz startet studietiden med et årsstudium i psykologi. Han syntes faget var spennende, men de virkelige aha-opplevelsene opplevde han først på sosialantropologi.

Overgangen til studenttilværelsen kan oppleves tøff for mange, spesielt det å strukturere studiehverdagen. For Eline ble fadderuken viktig. - Her fant jeg venner jeg kunne virre sammen med, etter hvert knakk jeg også koden med studiestruktur. Både Eline og Lauritz trekker frem viktigheten av kollokviegrupper, samt å møte forberedt på forelesning og arbeidsgrupper. Man må finne en struktur som passer for seg. - For min del passer det å jobbe fra kl. 09 til kl. 16 om dagene, sier Lauritz.

Å sjonglere studier og fritid

- Jobb skal jeg drive med resten av livet, nå vil jeg fokusere på fag og sosiale relasjoner, sier Lauritz. Han spiller i bandet "Himmellegeme", har fleksible deltidsjobber i tillegg til sentrale verv i de to antropologiske studentorganisasjonene. Lauritz er medredaktør for tidsskriftet Kula Kula, samt leder for Fagutvalget i sosialantropologi. Eline har en deltidsjobb som servitør, og bruker ellers SiB (Studentsamskipnaden i Bergen) sine treningstilbud jevnt. - Det er så mye sosial stimuli i Bergen! Skoledagen går gjerne også til å drikke kaffe med medstudenter på en av de omliggende kaféene. Hun deltar også på Kula Kula og fagutvalgets arrangement, og berømmer hvor viktig deres arbeid er for å skape samhold blant studentene. 

Det antropologiske felleskap

Lauritz og Eline er imponerte over samarbeidet mellom studenter og de ansatte ved Institutt for sosialantropologi. Avstanden føles kort. De trekker frem hvordan instituttleder Ståle Knudsen kom innom arbeidsgruppe for å spørre bachelorstudentene hva de hadde tenkt å skrive om. I etterkant av den årlige Barth-forelesningen, i fjor holdt av professor Thomas Hylland Eriksen, minglet de med forelesere i gangen. - Du føler deg sett på Institutt for sosialantropologi, sier Eline.

Det er flust av gode minner fra studietiden som antropologistudent. For Lauritz er det hele pakka som samler seg opp. - Og, for å være skikkelig nørd, vil jeg nevne et faglig "minne". SANT240 – Urban Anthropology, sitter veldig igjen hos meg. Det faget burde alle studert.

Å takle bacheloroppgaven

Eline skriver dette semesteret om det antropologer skriver om: etnografisk tekstproduksjon. - På mange måter skaper antropologer en virkelighet, eller en sannhet, for andre. Man kan kalle dem talerør. Jeg vil se på de etiske og faglige problemstillingene som oppstår. Hvordan løser antropologer det slik at de skaper informantenes virkelighet og ikke sin egen? Jeg vil se på tematikken gjennom tre emner jeg selv synes er utrolig spennende: heksekraft, sjal og modernitet, sier Eline.

Lauritz har vurdert mange temaer, men landet på å skrive om klasse og identitet. - Jeg ønsker å se på hvordan struktur er med på å forme identitet, men også hvordan identitet kan bevege seg på tvers av strukturene. Det er en sammenkobling. Det er ikke enten bare struktur eller agens, men en god miks hele tiden.

Med masterprosjektet ønsker han å arbeide med anvendt antropologi. - Den siste tiden har jeg fått øynene opp for hvordan antropologi kan være en praktisk analytisk redskap når man arbeider med samfunn, konflikt eller utvikling.

- Det er en myte at antropologer kun kan jobbe i akademia

På spørsmålet om antropologi faktisk kan brukes til noe svarer begge bestemt: - Så absolutt! De understreker at med antropologien som verktøy blir samfunnsaktuelle tema forståelige. Antropologi kommer til å bli viktigere og viktigere i årene fremover. Lauritz forteller at folk synes antropologi virker interessant, men hva kan man egentlig bli?

Til det svarer han: - Du kan jobbe med hva du vil. Kompetansen du får er så utrolig bred. Én antropolog vil kunne kommentere hva som helst i nyhetsbildet – alt fra Paradise Hotel til terrorangrep i St. Petersburg.