Hjem

Institutt for sosialantropologi

Lektor i videregående skole

Som lektor er antropologiutdanningen gull verdt for Ellen Seljestokken. Hun har undervisningskompetanse i fransk, norsk som andrespråk og samfunnfag, og er kontaktlærer for minoritetsspråklige elever. - Elevene setter pris på en faglærer som faktisk kan faget sitt, understreker hun.

Det beste med jobben er å arbeide tett på unge mennesker; undervise og veilede dem, og, ikke minst lære av dem!

Fullført grad: 2016

Kan du fortelle litt om arbeidet ditt? Hva er de konkrete arbeidsoppgavene dine?

Jeg arbeider som faglærer og som kontaktlærer på en videregående skole. Jeg gjør som lærere flest; underviser og følger opp elevene.

Hva er det beste med jobben din – og det mest utfordrende?

Det beste med jobben er å arbeide tett på unge mennesker; undervise og veilede dem, og ikke minst lære av dem. Som sosialantropolog er jeg nok over middels interessert i hva nettopp jeg kan lære av elevene og ta det med meg videre i jobben for å forbedre meg samt øke min kunnskap om skolen som samfunnsbygger.

Hva skrev du masteroppgave om?

Jeg gjorde feltarbeid i Frankrike i 2015, i den vakre storbyen Lyon. Jeg forsket på interetniske parforhold mellom franske borgere og maghrebinere, altså mennesker av nordafrikansk bakgrunn. Feltarbeidet var hovedsaklig todelt; hvorav den ene delen handlet om de sosiale utfordringene (tilhørighet, diskriminering) og den andre delen handlet om de byråkratiske utfordringene (klare å gifte seg, få oppholdspapirer). Feltarbeidet ble farget av det turbulente året Frankrike hadde i 2015, hvor min fjerde dag på feltarbeid var når Charlie Hebdo-drapene skjedde.

Hvordan er utdannelsen din relevant for deg i arbeidslivet?

Som kontaktlærer i innføringsklasse er sosialantropologibakgrunnen utrolig nyttig å ha med seg. Den hjelper meg med å forstå elevene og deres utfordringer bedre. En innføringsklasse er et opptil 2-årig tilbud hvor minoritetsspråklige elever skal lære norsk, slik at de etterpå kan fortsette ordinær grunnskole eller videregående opplæring. Elevene har kort botid i Norge og kommer ofte fra land som Somalia, Syria og Afghanistan, men også land som Polen. 

For å kunne takle en slik språklig utfordring hvor det gjerne er 3-4 språk i en og samme klasse og alle skal lære norsk, anbefaler jeg sterkt å ta faget som heter "Norsk som andrespråk". At jeg hadde dette faget var en avgjørende faktor i at jeg fikk fast stilling med en gang som nyutdannet. Det er enormt ettertraktet ettersom minoritetsspråklige elever er overalt, og fordi ganske få har nettopp dette faget. Det er i tillegg veldig givende og spennende. 

Samtidig er utdannelsen også gull verdt som faglærer i de ulike samfunnsfagene. Elevene setter pris på en faglærer som faktisk kan faget sitt.

Hvordan opplevde du overgangen fra studier til arbeidsliv? Har du noen tips til nåværende studenter?

Jeg hadde en plan fra ganske tidlig av. Å bli sosialantropolog var drømmen, men det var også en drøm å bli lærer. Så jeg ville gjøre det mest mulig effektivt, og da valgte jeg å bruke de frie studiepoengene i bacheloren til å ta årsstudium i fransk. Etter master tok jeg som planlagt PPU (praktisk-pedagogisk utdanning) for å bli lærer. 

Så tipsene er: prøv å tenk etter hvor du vil jobbe, og ta bevisste valg i forhold til det. Dersom du vurderer å bli lærer, kan det være lurt å jobbe som vikar ved siden av studiene for å teste det ut. I tillegg bør du vurdere å ta et "lurt" fag i tillegg (som norsk, norsk som andrespråk, engelsk eller andre relevante fag).

Hvorfor valgte du å studere sosialantropologi?

Helt siden jeg leste om sosialantropologi, visste jeg at dette faget var "mitt" fag. Så jeg hadde ikke noe annet valg enn å fordype meg ordentlig i dette spennende og underlige faget!

Hva synes du var det beste med studietiden ved UiB?

Det var mange flotte ting, men kanskje medstudentene var noe av det kjekkeste? På sosialantropologi er alle studentene over middels interesserte i alt, og da har man alltid noen å snakke med om hva som helst.