Hjem
Institutt for sosialantropologi
antropologer i arbeidslivet

Administrasjonssjef ved forskningssenter

Som administrasjonssjef er Mari delaktig i alle sidene av å drive en bedrift: fra ansettelser og personalarbeid til økonomi og langsiktig strategiplanlegging. Senteret åpnet samme dag som hun startet i jobben, så stillingsbeskrivelsen har hun stort sett måttet forme selv. - Det er veldig gøy og lærerikt å få være med å bygge opp noe fra starten, sier hun.

Hovedinnhold

En internspøk på kontoret er at jeg egentlig er på feltarbeid og skal skrive en avhandling om kollegaene mine

Fullført grad: 2011

Kan du fortelle litt om arbeidet ditt? Hva er de konkrete arbeidsoppgavene dine?

Jeg jobber på et forskningssenter som er eid av Universitetet i Bergen og Simula Research Laboratory. Hovedoppgavene til senteret er å drive med forskning og utdanning innen datasikkerhet. Senteret er organisert som et aksjeselskap, og jeg er med i alle sidene av å drive en bedrift, fra ansettelser og HR til økonomi og langsiktig planlegging. Min første arbeidsdag i juni 2016 var samme dag som senteret åpnet, så denne jobben kom på ingen måte med noen stillingsbeskrivelse. Min jobb er å finne ut hva som må gjøres for å administrere et forskningssenter, og sørge for at det blir gjort på en god måte. Og ikke minst å bidra til at folk har det bra! Det er veldig gøy og lærerikt å få være med å bygge opp noe fra starten.

Hva er det beste med jobben din – og det mest utfordrende?

Jeg har stor påvirkningskraft og mulighet til å få gjennom egne forslag og ideer, og det setter jeg stor pris på. Daglig leder har tillit til at jeg gjør det jeg skal, og jeg liker å finne ut av alle mulige ting ved hjelp av gode kollegaer hos eierne våre. Jeg er også stadig på tråden til UDI, NAV og Skatteetaten, og føler jeg har løst et puslespill når jeg har fått en ansatt smertefritt gjennom en byråkratisk prosess. Og ikke minst er det veldig givende å jobbe sammen med så mange smarte og kunnskapsrike mennesker fra hele verden! Det er generelt god stemning på kontoret, vi tuller mye og jeg ler hver dag på jobb. Det mest utfordrende er å forholde seg til at jeg ikke kan gjøre alle fornøyde. Jeg må ta litt upopulære avgjørelser innimellom, det øver jeg meg på å synes er greit.

Hvordan er utdannelsen din relevant for deg i arbeidslivet?

Å jobbe administrativt i en bedrift hvor folk forsker på datasikkerhet kan virke så langt unna antropologi man kan komme: Maskiner istedenfor mennesker, og kontoret istedenfor felten. Men grunnpilarene fra antropologien er med meg på jobb, først og fremst som verktøy for å forstå hvilke spørsmål og problemstillinger som kan oppstå i kulturelle møter og mellommenneskelige relasjoner. Jeg bruker denne kompetansen fra antropologien mye når jeg snakker med ansatte, spesielt de som flytter til Norge eller Europa for første gang. Da forteller jeg at her er ingen ansatt for å ta ut av oppvaskmaskinen selv om Norge er et rikt land, at vi bruker fornavn på sjefen, og når noen sier “kanskje du kan ta en kikk på dette” kan det bety “gjør dette med én gang”. Vi er et internasjonalt forskningssenter, og jeg driver stadig med “kulturopplæring” om 17. mai, smalahove, alkoholpolitikk og hvorfor ikke nordmenn hilser på fremmede i heisen. En internspøk på kontoret er at jeg egentlig er på feltarbeid og skal skrive en avhandling om kollegaene mine, noen ganger føler jeg litt at jeg er i felten selv også.

Hvorfor valgte du å studere sosialantropologi?

Jeg brenner for sosialantropologi, og kommer alltid til å identifisere meg som antropolog selv om det blir stadig lenger siden studietiden. Den store gnisten ble tent da jeg gikk på internasjonal linje på folkehøgskolen, hvor vi hadde studieturer til Guatemala og Kina. Da gikk det opp for meg hvor fascinerende det er å studere mennesker! Da turene gikk mot slutten følte jeg at jeg bare såvidt hadde kommet i gang, og var på ingen måte klar for å dra hjem. Året etter folkehøgskolen var jeg seks måneder i Guatemala med Fredskorpset, og da var det gjort - det var antropolog jeg skulle bli.

Hva synes du var det beste med studietiden ved UiB?

For meg var studietiden en enestående mulighet til å fordype meg i det jeg synes er aller mest interessant. Det var fem år med intens studering av nære og fjerne samfunn, ispedd frustrasjoner, glede og uttallige diskusjoner, og ikke minst et veldig rikt sosialt liv. I tillegg til å være på SV-fakultetet bodde jeg omtrent i Studentradioen i Bergen, hvor jeg var innom de fleste verv i løpet av bachelor- og mastergraden. Dette har gitt meg masse lærdom, god CV-mat til jobbsøking og ikke minst venner for livet. Oppfordrer alle studenter til å engasjere seg i frivillig arbeid!