Hjem
Institutt for sosialantropologi
antropologer i arbeidslivet

HR-rådgiver ved Universitetet i Bergen

Anja gjorde feltarbeid blant evangelister på østkysten i USA og fullførte sin mastergrad i 2009. Den grunnleggende nysgjerrigheten om mennesket og ønsket om å forstå andre bruker hun i dag som HR-rådgiver ved UiB. - Gjennom sosialantropologien har jeg lært å få overblikket over sosiale situasjoner, og undre meg over hvorfor et tankesett eller visse normer kan definere en gruppe, sier hun.

Hovedinnhold

Fra feltarbeidet har jeg fått erfaring med å stille annerledes spørsmål

Fullført grad: 2009

Kan du fortelle litt om arbeidet ditt? Hva er de konkrete arbeidsoppgavene dine?

Jeg har akkurat startet i en ny jobb på UiB, men jeg har jobbet i fem år ved UiB før dette som HR-konsulent ved Det medisinske fakultet. Jobben jeg har startet i nå bygger videre på den kompetansen jeg har opparbeidet meg innen HR. Jeg skal nå være med og starte et serviceteam som skal behandle fravær og foreldrepermisjoner ved hele UiB. Dette innebærer at vi skal ha møte med alle ansatte som skal ut i foreldrepermisjon, veilede dem innen regelverket og følge opp både leder og ansatt i prosessen. Foreldrepengeregelverket er veldig komplekst, og vi håper at de ansatte vil sette pris på å få hjelp til dette, som for eksempel det å sende søknad til NAV. Dette er mennesker som er i en spennende, men også sårbar livssituasjon. Jobben vil innebære saksbehandling, møter, veiledning og opplæring ute i organisasjonen, og jeg må holde oversikt over store mengder data og informasjon for å følge opp alle sakene i alle ledd. 

Hva er det beste med jobben din – og det mest utfordrende?

Det beste med jobben min er definitivt alle de ressurssterke og flotte folkene jeg får jobbe med og får møte. De driver meg videre. Når man jobber med HR, eller for så vidt med forvaltning generelt, så vil man av og til måtte gi folk negative beskjeder og avslå søknader, eller man møter folk i vanskelige livssituasjoner, for eksempel ved sykdom. Det er jo sånt som man kan gå litt og tenke på. Men da er det også fint når folk sier at den jobben man har gjort betyr noe for dem, selv om situasjonen har vært vanskelig. 

Ellers drar jeg mye på erfaringene med ansettelser fra min tidligere jobb. Det å få være lederstøtte og treffe så mange forskjellig ansatte er veldig utviklende. Her må man tenke kommunikasjon, økonomi, lovverk, UiB's eget regelverk, kulturer som oppstår på de ulike nivåene på UiB og også litt diplomati innimellom. Det kan absolutt bli litt “oss” og “dem” på en så stor arbeidsplass, og da er det nyttig å kunne forstå hvordan dette oppstår.

Hva skrev du masteroppgave om?

Jeg gjorde feltarbeid blant evangelister, konservative kristne, i en liten by på østkysten i USA, og så på hvordan de håndterte å leve i et sekulært samfunn. Jeg var opptatt av dikotomier og hvordan det amerikanske livet de levde ofte sto i motsetning til sånn som de tenkte at Gud ville at de skulle være og tenke. De skapte sitt eget samfunn og fellesskap der de prøvde å tenke og være på en renest mulig måte, samtidig som de levde vanlige familie- og yrkesliv i det amerikanske samfunnet. Bakteppet jeg brukte som en innfallsvinkel var primærvalget som er forløper til det amerikanske presidentvalget, der jeg ville undersøke hvorfor evangelistene var så sterkt representerte blant republikanske velgere. Men det viste seg faktisk etter hvert at de som jeg var med i den kirken ikke var så veldig opptatt av politikk fordi det var Gud som bestemte uansett. Da snudde jeg oppgaven litt mer mot det jeg nevner ovenfor.

Hvordan er utdannelsen din relevant for deg i arbeidslivet?

Jeg tror at den grunnleggende nysgjerrigheten om mennesket og ønsket om å forstå andre er veldig viktig når man jobber tett på folk. Gjennom sosialantropologien har jeg lært å få overblikket over sosiale situasjoner, og undre meg over hvorfor et tankesett eller visse normer kan definere en gruppe. Dette tror jeg er viktig å plukke opp på den arbeidsplassen man jobber, for å forstå bedre behovene som ligger der. Fra feltarbeidet har jeg fått erfaring med å stille annerledes spørsmål. I tillegg har vi også flere og flere internasjonale ansatte, og da er det fint å ha med seg tanken på at det ikke bare er enkelt å skulle flytte til en ny plass og lære seg et nytt samfunn når de perspektivene man har med seg i bagasjen preger hvordan man tolker ting.

Hvordan opplevde du overgangen fra studier til arbeidsliv? Har du noen tips til nåværende studenter?

Jeg synest at det gikk greit og hadde ikke hastverk. Jeg jobbet i et bofellesskap og reiste litt, før jeg gikk inn for en “ordentlig” jobb da jeg var tilbake. Da jeg var jobbsøker jobbet jeg også litt frivillig for å få mer erfaring, som var både gøy og nyttig. Jeg tror at det er lurt å gjøre litt andre ting utenom studiene eller når man er jobbsøker. Vær frivillig eller dyrk en hobby. Generelt så tror jeg samfunnsvitenskapelige studenter er flinke på det. Det kan av og til ta litt tid å få en relevant jobb, så bruk den tida godt. Vær tålmodig i jobbsøkerprosessen! Gjør feltarbeidet relevant og få fram at det er et selvstendig prosjekt du har gjennomført alene. 

Hvorfor valgte du å studere sosialantropologi?

Nysgjerrighet på å forstå folk og samfunn, og hvordan alt henger sammen med alt. Jeg startet på HF med språk, men følte at det var på SV jeg hørte hjemme, og sosialantropologi var riktig for meg.

Hva synes du var det beste med studietiden ved UiB?

Jeg likte veldig godt det året etter feltarbeid, der vi masterstudenter fikk ha arbeidsplass på instituttet, og satt og skrev sammen. Det som sitter mest igjen er de fantastisk fine folkene som jeg den dag i dag er venner med og har i livet mitt. Mange av disse er folk jeg møtte fra dag en i fadderuken, men også de som jeg gikk på masterkull med. Vi har delt en unik erfaring som har knyttet oss sammen.