Hjem

Institutt for sosialantropologi

Forsker ved NUPI

Jon Harald Sande Lie er sosialantropolog med doktorgrad fra Universitetet i Bergen. Han har spesialisert seg på bistand og statsdannelse, og har nå en spennende og krevende jobb i et internasjonalt miljø ved NUPI.

Antropologiens åpenhet og dens iboende maktkritikk ved å anta «nedenfra-og-opp»-perspektiv gjør at man representerer en alternativ stemme som blir hørt

Fullført grad: 2011

Fra doktorgradsstipendiat til forskerstilling

Jon Harald Sande Lie har en cand.polit. (i dag erstattet med mastergrad, red.anm.) i antropologi ved Universitet i Oslo. Som en del av hovedfagsarbeidet var han studentstipendiat ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) med oppgavefokus på et lite bistandsprosjekt i Etiopia.

Oppgaven fokuserte på partnerskapsrelasjonen og hvilken makt som ligger i kunnskapen fremfor penger som flyter mellom donor og mottakerorganisasjoner. Den baserte seg på seks måneders feltarbeid i Afar-regionen nordøst i Etiopia, hvor han så på relasjonen mellom en norsk NGO (non-govermental organisation), og de etiopiske mottaksinstitusjonene for støtten.

Senere tok Sande Lie doktorgrad ved Universitetet i Bergen under prosjektet «Challenging the State» (CHATS), ledet av professor Bruce Kapferer. Doktoravhandlingen omhandlet også bistandsrelasjoner, men denne gang med fokus på partnerskapsrelasjonen mellom Verdensbanken og ugandiske myndigheter, og forskningsspørsmålet var hvilken effekt Verdensbanken har for statsdannelse. Lie begynte deretter å jobbe i NUPI som forsker.

-Hvordan er det å jobbe i NUPI?

Instituttsektoren består generelt av kortere prosjekter. Dette vanskeliggjør det antropologiske idealet med lange feltarbeid, siden feltarbeid vanligvis varer mellom en uke og to måneder. Til gjengjeld er man oftere i felt. Siden man ofte gjør flere korte prosjekter får man et bredere tematisk områdefelt enn om man jobber som antropolog ved universitetet hvor man får en dypere og mer inngående kjennskap til et spesielt felt.

Som ansatt ved NUPI har man også rene «konsulentoppdrag», der man for eksempel er med på å evaluere forskjellige bistandsprosjekter. Disse prosjektene er mindre antropologiske i sin karakter. Selv om man ikke her får benyttet antropologisk metode med «deltagende observasjon», så får man allikevel brukt sin antropologiske kompetanse og bakgrunn. Slike «konsulentfeltarbeid» kan også  være lærerike og gir gode kontakter i et bredt miljø. Det å kjenne til disse kontaktene gir tilgang til en rekke data man ikke ville hatt tilgang til om man ikke «reiste med pengene», og således er det å reise for en oppdragsgiver i felt ganske annerledes fra det tradisjonelle feltarbeidet.

Det å jobbe ved NUPI er givende siden man jobber sammen med kollegaer som har en stor bredde i faglig bakgrunn og spesialområde. Det er også bredde i dem som leser kunnskapen man genererer – man skriver ikke bare for akademia. Man vet at beslutningstakere på flere nivå bruker kunnskapen man har produsert til å fatte beslutninger.

Det er stor interesse for å bruke feltarbeid som metode så vel som det filosofiske aspektet ved antropologien hvor man er åpen for nye perspektiver. Antropologiens åpenhet og dens iboende maktkritikk ved å anta «nedenfra-og-opp»-perspektiv gjør at man representerer en alternativ stemme som blir hørt  da andre finner disse perspektivene interessante.

-Hva jobber du med nå?

Nå holder jeg på med et prosjekt om beskyttelse av sivile. Dette prosjektet, som er finansiert av Norges forskningsråd, er et samarbeid mellom Institutt for fredsforskning (PRIO), Christian Michelsens institutt(CMI) og NUPI, hvor vi tar for oss internasjonalt engasjement for beskyttelse av sivile i en mengde kontekster. Vi undersøker hvordan det internasjonale samfunnet beskytter sivile i konflikter i blant annet Etiopia, Sør-Sudan og Uganda.

Jeg er ansvarlig for Nord-Uganda, hvor jeg nettopp var på et to ukers feltarbeid. Her er den umiddelbare humanitære krisen over, og de humanitære aktørene ser ut til å trekke seg ut like raskt som de kom inn. Men fremdeles har sivilbefolkningen utfordringer når det gjelder beskyttelse. Således fokuserer jeg på hva som skjer i overgangen mellom humanitær nødhjelp fra NGOer og utviklingsbistand fra stater.

Les mer om Jon Harald Sande Lies arbeid på NUPIs nettsider:

http://www.nupi.no/Virksomheten/Organisasjon/Avdeling-for-utviklingsstudier/Jon-Harald-Sande-Lie

 

Saken er skrevet av Tina Dale for Kula Kula